Lørdag 30. mai

Mai måned er så godt som over. Bare for å starte med litt klaging så har ikke været vært særlig bra. Mai måned har vært en sur, kald og våt måned i år. Men når det er vått er det mye mark å finne på plenene rundt vannet, og gresset gror godt. De fleste fuglene vet å utnytte slike forhold. 

Når det gjelder måkene, som er utgangspunktet for denne bloggen, så har det vært en grei nok måned. Jeg har lest av 47 forskjellige ringer. Det er bare halvparten så mange som i april, men da dro hettemåkene opp denne statistikken. Nå har de fleste måkene full hyre med hekking og de første har nok fått ut unger. Jeg ser helst at så mange av årets måkeunger er merket når de kommer opp på dammen. Det blir bare rot når jeg ikke vet hvor de kommer fra. 

I den senere tid har vi hatt en grågås som har en fiskekrok i høyre vinge. Dette er selvsagt ikke bra. Da denne ble oppdaget sa ryktene at denne var helt fastsurret i fiskesene. Det har vært flere delegasjoner her oppe for å gjøre noe med "saken". Noen med kuler & krutt og noen med brød. Den er veldig på vakt mot en hver som ser på den med skummelt blikk. Her er det bare å vente til det en vakker dag passer seg slik at den går på et brød triks. Til det skjer kan den få gå i fred.

Stort sett hersker det fred og ro ved dammen. Men her en dag kom det et menneske og en hund. Begge to manglet dressur. Forståelsen for båndtvang, forholdet til fugler og hensynet til små og store mennesker var totalt fraværende. "Se nå løper, svømmer og har det gøy i vannet".   I sivet rett bak hunden, har sothøna 5 unger. Det er veldig synd at slike episoder oppstår. Stort sett er hundene i området blitt flinke til å ta menneskene i bånd når de lufter dem.

 

Søndag 24. mai

Selv om bloggingen har roet seg ned litt (for) mye så er det fortsatt aktivitet på Hovindammen. Et av sothøne parene har fått 5 unger. I det andre rede er det ikke kommet unger enda.

Sothøna er vanlig hekkefugl i dammer som disse. De bygger reder som flyter på vannet, gjerne forankret inne i siv. Redematerielle er for det meste fjordårets siv, planterester og annet som finnes i området. Det er ikke uvanlig å se rester av plastposer i redene. Både hannen og hunnen ruger på eggene. Sorhøna er veldig flink til å passe på ungene. Normalt får de ikke lov til å forlate sivet sånn med det første. De fleste fugler vet at det er utrygt å krangle med sothøner. På Østensjøvannet så jeg en gang en sothøne som banket opp en sildemåke. Resultatet var at 3 av sildemåkens fjær ble knekt. De voksne mater ungene med planter og smådyr. Alt blir klippet opp i passe biter. 

Ungene vil bli på Hovindammen en god stund. Normalt er de flygedyktige etter et par måneder, men det kan godt være at noen av dem blir her til isen legger seg. 

Jeg tror ikke sivhøne har hekket på dammen i de siste årene. Men på fredag var det to stykker som drev å jagde hverandre fram og tilbake. Om disse to har tenkt å slå seg til her for sommeren og om det blir hekking, vil kun tiden vise. Sivhøna er også en av fuglene som har tilpasset seg dammer som dette. Den er om mulig enda mer "hissig" enn sothøna og mye mer sky. Disse to artene kan fint leve som naboer.

Kartet som viser hvor de ringmerkede måkene som jeg har sett på Hovindammen utvides stadig. Dette er det to grunner til. Først kom hettemåkene, som har vært på vinterferie i England, Nederland og deromkring. Etterpå kom sildemåkene som har vært i Spania og Marocco. 

Det er ikke dukket opp noen spennende funn av vinterens gråmåker fra hekkeplasser, men det kan fortsatt dukke opp. I fjor hekket en av gråmåkene, som var fast på vinteren, på Ørlandet i Trøndelag. 

Fredag 8. mai

Endelig kom den gamle Svensken m/frue tilbake fra vinterferie. De av oss som følger med på hvitkinngås i Oslo område vet hvem den gamle Svensken m/frue er, men for alle andre så kommer det her en enkel beskrivelse.

AHH er en "hann" og den er gammel. Klekket og merket på den Svenske østkysten i 1990. Derav navnet. Den kom som mange andre Svensker over til Norge i 1991 og siden har den holdt seg her. Det vil si - jeg regner med at den har vært i Nederland første vinteren og så truffet på noen som den ble med til Norge, når tiden for det kom. 

Ettersom den er klekket i 1990 er den 25 år i år. I følge Online Atlaset til Stavanger Museeum er den eldste registrerte hvitkinngåsa 8894 Dager (= 24År-4Måneder-11Dager) men om det også gjelder for de Sibirsk hvitkinngåsene vet jeg ikke. Vi skulle nok holdt oss med en gåseforsker. Uansett - den er gammel og det var trivelig at den tok med seg fruen hit i år også. Men alderen hindrer den ikke i å være like tøff som alltid. Den jager de fleste andre fugler. Verken store måker eller grågås tar opp kampen med denne.

Den fikk litt tilsnakk for at den var sent ute. Jeg har vært bekymret for den. Kanskje var den død. Slik bekymring pleier forøvrig å gå over når noen passerer 18 år. Etterpå fikk de så mye ferskt brød de bare ville ha.

AHH har vært mye på Hovindammen. Både han og fruen er skikkelig glad i brød. De kommer som regel løpende når de ser at det er noe slikt på gang.

Kart over hvor AHH er sett.

Fruen, AAF, vet vi litt mindre om. Den ble merket i 2008 som 3K+, men det er ingen presis angivelse av alder. Den kan godt være mye eldre. Den var i par med AAH den gang og er det fortsatt. Den er ofte noen skritt bak gemalen men ikke alltid. Som de fleste andre hvitkinngås så har den null toleranse for andre som kommer i veien. Velkommen tilbake til den også.  

Onsdag 6. mai 2014

Det er flere dager siden jeg har vært på Hovindammen så derfor har jeg ingen nye oppdateringer å komme med. Siden jeg startet bloggen i fjor høst har det vært over 3000 visninger. Det er mye mer enn jeg hadde trodd. Bloggen var opprinnelig tenkt som et sted å notere ned diverse oppdagelser  og rariteter. Det er fortsatt hovedhensikten. At andre er inne og leser er bare en bonus. 

Det som ikke har vært noen suksess er den lille reklamebannerenn til høyre. Alt for få gidder å klikke på den og det skjønner jeg godt. Men når noen gjør det så blir det en veldig liten pengesum på min konto. Tror kanskje ikke jeg skal satse på at dette redder min pensjonisttilværelse. 

Videre følger noen bilder fra diverse øvelser på Hovindammen.

Grågåsa er flink til å holde seg ren. Bruker masse tid på å bade og på å stelle fjærene.

Sjekkemetodene varierer veldig. Her er det en hettemåke som har tenkt å bli med på forretningen bland to andre hettemåker. Det ble for mye for mor.

Videre følger en bildeserie som viser hva som skjer når det Sibirske gåteblodet koker. Generelt er det veldig kort lunte for eventuelle rivaler. En av disse har kanskje bare sett i feil retning. 

 

Onsdag 29. april 2015 

Jeg har ventet lenge på å få lese av sildemåke ringer. Når sant skal sies så har jeg leste av en, J144A. Den ble merket her på Hovindammen som , 4K+ - høsten 2013. I fjor ble den ikke rapportert inn, men for et par uker siden så sto den bare plutselig på en av steinene langs veien. 

I dag var det ikke veldig stor stemning. Noen fiskemåker og noen hettemåker. De kom inn for litt brød, kattemat og cornflakes, men det var vist ikke så spennende. 

Av en eller annen grunn fant de store måkene plutselig på at de skulle ha litt av maten de også. Når slikt skjer gjelder det å følge godt med. Bak noen andre gråmåker og sildemåker så fikk jeg øye på en orange ring med sorte tall. Febrilsk leting og en del stygge ord og tanker over at ikke autofukusen jobbet fort nok. Tålmodighet lønner seg veldig ofte. Plutselig sto TN4T med orange ring rett foran meg. Det som er helt sikkert er at denne er merket i England og da sansynlig vis nordøst for London. Ringmerket av The North Thames Gull Group . Etter hvert så kommer det sikkert mer opplysninger om hvor og når denne er merket. Kanskje er det flere som har sett denne.

En annen sildemåke, med kun metallring, har lekt med meg i det siste. Den har vært raskt oppe på land og like raskt ute i vannet. Jeg har prøvd å fotografere ringen men har ikke lykkes med det, før i dag. Denne hadde Norsk metallring på foten. Sannsynligvis merket i Østfold. 

Det er mye mer spennende der ute så følg med. Plutselig er det en oppdatering.

Mandag 27. april 2015

Av en eller annen grunn så ser det ut til at det er kommet få hvitkinngås til Oslo området og Hovindammen. Det er vanlig at noen kommer rett til hekkeplassene og ikke viser seg i byen før etter hekkingen. Men de som er kommet husker tydeligvis hva en brødpose er for noe og kommer løpende. 

En annen endring er at hvitkinngåsa har spedt seg mer. Tidligere var de på faste plasser i Oslo og Hovindammen var en av de store lokalitetene. Hvis jeg ikke husker helt feil så ble det telt 1300 her en gang. Hvitkinngåsa som vi har er av en stamme som har sitt naturlige område i Sibir. Det ble kjøpt inn noen til besøksgården på Ekeberg. Disse rømte i tur og orden og dro til Nederland, som de er programmert til, da vinteren kom. Noen ble kanskje med disse tilbake og vips så hadde vi en egen flokk. Disse har i de senere år hekket på flere plasser både i Øst- og Vestfold. Om det er blitt færre som hekker i Osloområdet er jeg ikke sikker på. Men det som er sikkert er at ikke så mange kommer opp til Hovindammen før og etter hekking.

kartet under viser hvor en av dem har tatt veien. Den ble sett i Finland i fjor høst. Det spørs vel om den ikke har truffet på en annen tøff og flott gås som skulle den veien. Slikt skjer gjerne når de er samlet i Nederland om vinteren. Skulle gjerne vist hvor langt nord den har vært. 

I dag hadde vi besøk av en skikkelig urban måke på dammen. J6002, merket som 4K+, , nede i byen vinteren 2013. Den har nesten bare blitt sett på Vaterland, så dette var kanskje en langtur for den.

Her har en sildemåke gjort et kupp. Jeg pleier å hule ut brød og så kaste ut ut skorpa slik at måkene har noe å drive med. Kanskje ble dette litt for stort for det gikk lang tid før noen turte å nærme seg godsakene. Det verste som kan skje er hvis en grågås får øye på noe slikt. De moser fort en slik sak og selv ikke store måker tør å krangle med grågåsa - hvis de ikke er mange måker.

Nord i dammen hekker sothønene A040 og A025. Mens fruen ligger på rede frekventerer A025 område sammen med en liten frøken. Men en annen sothøne tåler den ikke. Den blir jagd langt opp på plenen - gjentatte ganger. Litt av en type. 

Onsdag 22. april

De siste dagene har vært både varme og solrike. Sildemåkene ser ut til å kose seg. Her har vi et eksemplar som gjør seg klar til skrike det beste man kan. Dette er flotte fugler med sterke farger og sterke instinkter. Når ungene er er blitt flygedyktige så stikker de sørover mot Middelhavet og den vestlige delen av det Afrikanske kontinentet. Men når en eller annen innebygd funksjon sier fra så tar de fatt på veien opp til oss. De kommer gjerne så tidlig at det er både is og snø. Hekkeplassene har de kanskje også lagret i minnet. Om akkurat denne skal hekke i vårt område eller om den skal lengre nord vet jeg ikke. 

Hettemåkene setter også preg på fuglelivet ved Hovindammen. De er raske og dristige. Snapper maten rett foran nebbet på de fleste. På denne tiden av året er de på sitt peneste, men flott mørk hette. De fleste er på vinterferie på de britiske øyene og i Nederland. Men en som er merket i Nederland, EEN8, har vært både i Portugal og i Spania. Men nå er det hekking som står på programmet. Vi får håpe at de får fram mange unger i år for arten er på rødlisten og er sterkt truet. Antall hettemåker har gått ned med 80 - 90 % siden 1980.

For de som liker å se etter vårtegn så er linerla, Motacilla alba, et av de faste holdepunktene. Dette er også en av våre arter som holder vinterferie i traktene rundt Middelhavet. Både sør og nord for Middelhavet. Blir sommeren grei så får disse minst to kull med unger. Linerla trives der det er folk og dyr. Insekts spiser som også napper til seg en brødsmule hvis anledningen byr seg.

 

Kaiene trekker også men bare ned til mellom Europa. Men ikke alle gidder å dra noen som helst steder bare fordi at temperaturen skulle finne på å krype under null. Jeg vet veldig lite om hvor disse trekker og hvor de hekker. Jeg har aldri sett en kaie med ring og jeg tror ikke det er mange som er merket i Norge. Pene og kloke fugler.

Når man sitter på samme sted så mye som jeg gjør så er det ikke så rart at det fra tid til annen dukker opp en raritet. Her om dagen fotograferte jeg en rømt og eller bortkommen brevdue. Det er ikke så rent lite feil å kalle dem brevduer da de er helt vanlige byduer, Columba livia domestica. Jeg har både lest og hørt at disse alltid finner veien hjem og at de aldri flyr feil. Om denne bare var på en ekstratur eller om den var hjemløs er ikke godt å si.  

Det hender at det er både toppand og kvinand som holder til i dammen. I vår har det vært 6 toppender i en lang periode. Kvinand har det vært flere ganger. Disse to var innom for noen dager siden. Hunnen hekker forøvrig i hule trær og ungene må hoppe ned. 

Fredag 17. april 2015

Hettemåken på bildet ser ved første øyekast ut som en helt vanlig hettemåke. Det er heller ikke noe uvanlig med den - bortsett fra at den er ringmerket i Latvia. Det sensasjonelle ved dette at det er den andre hettemåken med ring fra Latvia, som er rapportert inn til ringmerkingsentralen ved Stavanger museum. Den første ble rapportert inn i 1937. Flinke måker. Det tar vel noen dager før jeg får svar på denne registeringen.

Jeg leste også av en hettemåke ring fra Litauen i 2012. Også denne på Hovindammen. Disse er nok uten om den vanlige trekkruten. For å finne ut av om jeg hadde fått med alle tall og bokstaver så var det å ta kontakt med Kjeld i København hvor det er mer vanlig med baltiske fugler. 

Nå skal vi ikke glemme av at de baltiske landene ikke eksisterte i veldig mange år. Fra 1940 til 1991 var disse landene okkupert og eller innlemmet i Sovjetunionen. Men det var faktisk egen ringmerkingssentral i Latvia. Denne hadde koden SUR som nå er endret til LVR. For spesielt interesserte så finnes det selvsagt en oversikt over slikt på nettet 

Avslutter med et bilde av en ringdue. Jeg har ingen anelse om hvor denne er klekket og hvor den har vært, men veldig vakker er den. 

Onsdag 15. april 2015

I dag var en av de dagene hvor alle fuglene på Hovindammen skulle stå fremst og ha mat først. Gråmåker, hettemåker, grågås og hvitkinngås hadde en nærgrense på 20 cm. Nå er det ikke helt uvanlig at grågås står og napper meg i buksebeinet når det går for seint med matingen.

Jeg prøver å holde tellingen med hvor mange måker med en eller annen ring som jeg lest av på dammen. Regnearket sier 177, i år. Så da får det være det offisielle tallet. Dette fordeler seg på 6 fiskemåker, 124 gråmåker, 45 hettemåker, 1 sildemåke og en svartbak. Hettemåker regner jeg med at det fortsatt er flere som er på vei og enda flere som stikker innom. Det samme gjelder for sildemåkene. Skulle det dukke opp noen raringer av andre måkearter så skal det nok la seg gjøre å rydde plass til dem også. Gråmåker derimot regner jeg ikke med å se så mange av før til høsten.

Årets første sildemåke med fargering ble J144A. Denne vet ingen mennesker så mye om. Den ble merket som , 4K+, på samme sted høsten 2013. Kun sett en gang, av meg på samme sted, siden merkingen. Veldig gule bein. 

Det har vært 8 sothøner på Hovindammen i vår. Bildet over viser en liten disputt om hvor grensene skulle gå (tipper jeg). I den forbindelse dukket det fram 6 stykker hvor alle hadde lyst til å være med. Men det er bare hekkeplass for 2 par. Begge redene var opptatt i dag så da får vi følge med fra rundt 17. mai og se om det dukker opp små søte sothøneunger.

Det har en stund vært 4 toppender som har patruljert vannet. Det er vel tvilsomt at det blir noen hekking på dem her oppe. Flotte fugler som neppe gjør mer galt enn å spise en salamander eller to og irritere sothønene.

Jeg har vært inne på det før og mener det fortsatt. Byduer er undervurdert som foto objekter. Veldig flotte farger og flinke til å innta posisjoner.

Torsdag 9. april

Akkurat nå er det hettemåkene som regjerer på Hovindammen. De er som kjent mye raskere enn noen av de andre måkene og nå har de vent seg til at mennesker som deler ut mat er hyggelige mennesker. De kommer gjerne på en meters hold og spiser det meste. Gråmåkene liker ikke dette og får de tak en en så får den en påminnelse om hvem som er størst.

På kartet under ser vi hvor en del av hettemåkene som er merket i Oslo området er sett i vintersesongen. Noen drar helt til Spania og Portugal men de fleste dra til landene rundt Nordsjøen. Flere av disse er på samme stedet i vintersesongen - år etter år. De sitter på taket til det samme gatekjøkkenet eller i samme parken. I dag leste jeg av en hettemåke som er merket i Danmark og her om dagen var det en med Belgisk metallring. Den siste fikk jeg ikke lest av alle tallene på.

Hvis det skulle være noen som irriterer seg over skriket og skrålet fra hettemåkene så har de for lite annet å tenke på. Dette er lyden av natur. Dessuten så stikker de fleste av igjen i midten av juli.

Gråmåkene er fortsatt noen tøffinger. De har bare ikke helt skjønt hva som har skjedd. Hvor i h****e komme alle disse skrik halsene fra som rapper alt som finnes av mat rett foran nebbet på store tøffe måker. Men bare vent til de har knekt den koden så går de nok på med krom hals igjen. NB: De kan også skrike.

Det er også tiden for at hvitkinngåsa returnerer til Oslo området og Hovindammen. Tidligere var der her de aller fleste holdt til. I de siste årene har de spredt seg litt mer. Disse er også flinke til å gi lyd fra seg. Det trenges bare en gås for å få litt liv i område. Hvitkinngåsa dra helst til Nederland om vinteren, der det er både mat og jaktforbud. I dag var det 8 stykker på dammen. Det kommer nok til å bli flere om noen dager, så forsvinner de igjen. Da er de på hekkeplassene slik en innebygd adferd forteller dem at de skal gjøre.

Hvis det dukker opp noen i juni så kan det tyde på at det enten er ungfugl som ikke skal hekke eller at hekkingen ikke har vært vellykket. I juli er det tid for å skifte fjær og da kan de ikke fly. Derfor drar de ut i fjorden hvor det ikke er hunder og rev. Der er det tryggere. Når ungene er flygedyktig i august kommer de tilbake for å fore opp ungene. De kommer nok til å dra litt rundt omkring før de stikker tilbake til Nederland i slutten av oktober.

Kartet viser hvor "Oslo stammen" av hvitkinngås er sett om vinteren. I denne perioden går de store flokker og beiter på åkrene i Nederland sammen med store mengder andre gås. Våre hvitkinngås tilhører en sibirsk gren av arten. Det er også hvitkinngås på Svalbard om sommeren men de har tilhold i Skottland om vinteren.