Onsdag 29. april 2015 

Jeg har ventet lenge på å få lese av sildemåke ringer. Når sant skal sies så har jeg leste av en, J144A. Den ble merket her på Hovindammen som , 4K+ - høsten 2013. I fjor ble den ikke rapportert inn, men for et par uker siden så sto den bare plutselig på en av steinene langs veien. 

I dag var det ikke veldig stor stemning. Noen fiskemåker og noen hettemåker. De kom inn for litt brød, kattemat og cornflakes, men det var vist ikke så spennende. 

Av en eller annen grunn fant de store måkene plutselig på at de skulle ha litt av maten de også. Når slikt skjer gjelder det å følge godt med. Bak noen andre gråmåker og sildemåker så fikk jeg øye på en orange ring med sorte tall. Febrilsk leting og en del stygge ord og tanker over at ikke autofukusen jobbet fort nok. Tålmodighet lønner seg veldig ofte. Plutselig sto TN4T med orange ring rett foran meg. Det som er helt sikkert er at denne er merket i England og da sansynlig vis nordøst for London. Ringmerket av The North Thames Gull Group . Etter hvert så kommer det sikkert mer opplysninger om hvor og når denne er merket. Kanskje er det flere som har sett denne.

En annen sildemåke, med kun metallring, har lekt med meg i det siste. Den har vært raskt oppe på land og like raskt ute i vannet. Jeg har prøvd å fotografere ringen men har ikke lykkes med det, før i dag. Denne hadde Norsk metallring på foten. Sannsynligvis merket i Østfold. 

Det er mye mer spennende der ute så følg med. Plutselig er det en oppdatering.

Onsdag 22. april

De siste dagene har vært både varme og solrike. Sildemåkene ser ut til å kose seg. Her har vi et eksemplar som gjør seg klar til skrike det beste man kan. Dette er flotte fugler med sterke farger og sterke instinkter. Når ungene er er blitt flygedyktige så stikker de sørover mot Middelhavet og den vestlige delen av det Afrikanske kontinentet. Men når en eller annen innebygd funksjon sier fra så tar de fatt på veien opp til oss. De kommer gjerne så tidlig at det er både is og snø. Hekkeplassene har de kanskje også lagret i minnet. Om akkurat denne skal hekke i vårt område eller om den skal lengre nord vet jeg ikke. 

Hettemåkene setter også preg på fuglelivet ved Hovindammen. De er raske og dristige. Snapper maten rett foran nebbet på de fleste. På denne tiden av året er de på sitt peneste, men flott mørk hette. De fleste er på vinterferie på de britiske øyene og i Nederland. Men en som er merket i Nederland, EEN8, har vært både i Portugal og i Spania. Men nå er det hekking som står på programmet. Vi får håpe at de får fram mange unger i år for arten er på rødlisten og er sterkt truet. Antall hettemåker har gått ned med 80 - 90 % siden 1980.

For de som liker å se etter vårtegn så er linerla, Motacilla alba, et av de faste holdepunktene. Dette er også en av våre arter som holder vinterferie i traktene rundt Middelhavet. Både sør og nord for Middelhavet. Blir sommeren grei så får disse minst to kull med unger. Linerla trives der det er folk og dyr. Insekts spiser som også napper til seg en brødsmule hvis anledningen byr seg.

 

Kaiene trekker også men bare ned til mellom Europa. Men ikke alle gidder å dra noen som helst steder bare fordi at temperaturen skulle finne på å krype under null. Jeg vet veldig lite om hvor disse trekker og hvor de hekker. Jeg har aldri sett en kaie med ring og jeg tror ikke det er mange som er merket i Norge. Pene og kloke fugler.

Når man sitter på samme sted så mye som jeg gjør så er det ikke så rart at det fra tid til annen dukker opp en raritet. Her om dagen fotograferte jeg en rømt og eller bortkommen brevdue. Det er ikke så rent lite feil å kalle dem brevduer da de er helt vanlige byduer, Columba livia domestica. Jeg har både lest og hørt at disse alltid finner veien hjem og at de aldri flyr feil. Om denne bare var på en ekstratur eller om den var hjemløs er ikke godt å si.  

Det hender at det er både toppand og kvinand som holder til i dammen. I vår har det vært 6 toppender i en lang periode. Kvinand har det vært flere ganger. Disse to var innom for noen dager siden. Hunnen hekker forøvrig i hule trær og ungene må hoppe ned. 

Fredag 17. april 2015

Hettemåken på bildet ser ved første øyekast ut som en helt vanlig hettemåke. Det er heller ikke noe uvanlig med den - bortsett fra at den er ringmerket i Latvia. Det sensasjonelle ved dette at det er den andre hettemåken med ring fra Latvia, som er rapportert inn til ringmerkingsentralen ved Stavanger museum. Den første ble rapportert inn i 1937. Flinke måker. Det tar vel noen dager før jeg får svar på denne registeringen.

Jeg leste også av en hettemåke ring fra Litauen i 2012. Også denne på Hovindammen. Disse er nok uten om den vanlige trekkruten. For å finne ut av om jeg hadde fått med alle tall og bokstaver så var det å ta kontakt med Kjeld i København hvor det er mer vanlig med baltiske fugler. 

Nå skal vi ikke glemme av at de baltiske landene ikke eksisterte i veldig mange år. Fra 1940 til 1991 var disse landene okkupert og eller innlemmet i Sovjetunionen. Men det var faktisk egen ringmerkingssentral i Latvia. Denne hadde koden SUR som nå er endret til LVR. For spesielt interesserte så finnes det selvsagt en oversikt over slikt på nettet 

Avslutter med et bilde av en ringdue. Jeg har ingen anelse om hvor denne er klekket og hvor den har vært, men veldig vakker er den.