Onsdag 15. april 2015

I dag var en av de dagene hvor alle fuglene på Hovindammen skulle stå fremst og ha mat først. Gråmåker, hettemåker, grågås og hvitkinngås hadde en nærgrense på 20 cm. Nå er det ikke helt uvanlig at grågås står og napper meg i buksebeinet når det går for seint med matingen.

Jeg prøver å holde tellingen med hvor mange måker med en eller annen ring som jeg lest av på dammen. Regnearket sier 177, i år. Så da får det være det offisielle tallet. Dette fordeler seg på 6 fiskemåker, 124 gråmåker, 45 hettemåker, 1 sildemåke og en svartbak. Hettemåker regner jeg med at det fortsatt er flere som er på vei og enda flere som stikker innom. Det samme gjelder for sildemåkene. Skulle det dukke opp noen raringer av andre måkearter så skal det nok la seg gjøre å rydde plass til dem også. Gråmåker derimot regner jeg ikke med å se så mange av før til høsten.

Årets første sildemåke med fargering ble J144A. Denne vet ingen mennesker så mye om. Den ble merket som , 4K+, på samme sted høsten 2013. Kun sett en gang, av meg på samme sted, siden merkingen. Veldig gule bein. 

Det har vært 8 sothøner på Hovindammen i vår. Bildet over viser en liten disputt om hvor grensene skulle gå (tipper jeg). I den forbindelse dukket det fram 6 stykker hvor alle hadde lyst til å være med. Men det er bare hekkeplass for 2 par. Begge redene var opptatt i dag så da får vi følge med fra rundt 17. mai og se om det dukker opp små søte sothøneunger.

Det har en stund vært 4 toppender som har patruljert vannet. Det er vel tvilsomt at det blir noen hekking på dem her oppe. Flotte fugler som neppe gjør mer galt enn å spise en salamander eller to og irritere sothønene.

Jeg har vært inne på det før og mener det fortsatt. Byduer er undervurdert som foto objekter. Veldig flotte farger og flinke til å innta posisjoner.

Torsdag 9. april

Akkurat nå er det hettemåkene som regjerer på Hovindammen. De er som kjent mye raskere enn noen av de andre måkene og nå har de vent seg til at mennesker som deler ut mat er hyggelige mennesker. De kommer gjerne på en meters hold og spiser det meste. Gråmåkene liker ikke dette og får de tak en en så får den en påminnelse om hvem som er størst.

På kartet under ser vi hvor en del av hettemåkene som er merket i Oslo området er sett i vintersesongen. Noen drar helt til Spania og Portugal men de fleste dra til landene rundt Nordsjøen. Flere av disse er på samme stedet i vintersesongen - år etter år. De sitter på taket til det samme gatekjøkkenet eller i samme parken. I dag leste jeg av en hettemåke som er merket i Danmark og her om dagen var det en med Belgisk metallring. Den siste fikk jeg ikke lest av alle tallene på.

Hvis det skulle være noen som irriterer seg over skriket og skrålet fra hettemåkene så har de for lite annet å tenke på. Dette er lyden av natur. Dessuten så stikker de fleste av igjen i midten av juli.

Gråmåkene er fortsatt noen tøffinger. De har bare ikke helt skjønt hva som har skjedd. Hvor i h****e komme alle disse skrik halsene fra som rapper alt som finnes av mat rett foran nebbet på store tøffe måker. Men bare vent til de har knekt den koden så går de nok på med krom hals igjen. NB: De kan også skrike.

Det er også tiden for at hvitkinngåsa returnerer til Oslo området og Hovindammen. Tidligere var der her de aller fleste holdt til. I de siste årene har de spredt seg litt mer. Disse er også flinke til å gi lyd fra seg. Det trenges bare en gås for å få litt liv i område. Hvitkinngåsa dra helst til Nederland om vinteren, der det er både mat og jaktforbud. I dag var det 8 stykker på dammen. Det kommer nok til å bli flere om noen dager, så forsvinner de igjen. Da er de på hekkeplassene slik en innebygd adferd forteller dem at de skal gjøre.

Hvis det dukker opp noen i juni så kan det tyde på at det enten er ungfugl som ikke skal hekke eller at hekkingen ikke har vært vellykket. I juli er det tid for å skifte fjær og da kan de ikke fly. Derfor drar de ut i fjorden hvor det ikke er hunder og rev. Der er det tryggere. Når ungene er flygedyktig i august kommer de tilbake for å fore opp ungene. De kommer nok til å dra litt rundt omkring før de stikker tilbake til Nederland i slutten av oktober.

Kartet viser hvor "Oslo stammen" av hvitkinngås er sett om vinteren. I denne perioden går de store flokker og beiter på åkrene i Nederland sammen med store mengder andre gås. Våre hvitkinngås tilhører en sibirsk gren av arten. Det er også hvitkinngås på Svalbard om sommeren men de har tilhold i Skottland om vinteren.