Mandag 27. april 2015

Av en eller annen grunn så ser det ut til at det er kommet få hvitkinngås til Oslo området og Hovindammen. Det er vanlig at noen kommer rett til hekkeplassene og ikke viser seg i byen før etter hekkingen. Men de som er kommet husker tydeligvis hva en brødpose er for noe og kommer løpende. 

En annen endring er at hvitkinngåsa har spedt seg mer. Tidligere var de på faste plasser i Oslo og Hovindammen var en av de store lokalitetene. Hvis jeg ikke husker helt feil så ble det telt 1300 her en gang. Hvitkinngåsa som vi har er av en stamme som har sitt naturlige område i Sibir. Det ble kjøpt inn noen til besøksgården på Ekeberg. Disse rømte i tur og orden og dro til Nederland, som de er programmert til, da vinteren kom. Noen ble kanskje med disse tilbake og vips så hadde vi en egen flokk. Disse har i de senere år hekket på flere plasser både i Øst- og Vestfold. Om det er blitt færre som hekker i Osloområdet er jeg ikke sikker på. Men det som er sikkert er at ikke så mange kommer opp til Hovindammen før og etter hekking.

kartet under viser hvor en av dem har tatt veien. Den ble sett i Finland i fjor høst. Det spørs vel om den ikke har truffet på en annen tøff og flott gås som skulle den veien. Slikt skjer gjerne når de er samlet i Nederland om vinteren. Skulle gjerne vist hvor langt nord den har vært. 

I dag hadde vi besøk av en skikkelig urban måke på dammen. J6002, merket som 4K+, , nede i byen vinteren 2013. Den har nesten bare blitt sett på Vaterland, så dette var kanskje en langtur for den.

Her har en sildemåke gjort et kupp. Jeg pleier å hule ut brød og så kaste ut ut skorpa slik at måkene har noe å drive med. Kanskje ble dette litt for stort for det gikk lang tid før noen turte å nærme seg godsakene. Det verste som kan skje er hvis en grågås får øye på noe slikt. De moser fort en slik sak og selv ikke store måker tør å krangle med grågåsa - hvis de ikke er mange måker.

Nord i dammen hekker sothønene A040 og A025. Mens fruen ligger på rede frekventerer A025 område sammen med en liten frøken. Men en annen sothøne tåler den ikke. Den blir jagd langt opp på plenen - gjentatte ganger. Litt av en type. 

Onsdag 22. april

De siste dagene har vært både varme og solrike. Sildemåkene ser ut til å kose seg. Her har vi et eksemplar som gjør seg klar til skrike det beste man kan. Dette er flotte fugler med sterke farger og sterke instinkter. Når ungene er er blitt flygedyktige så stikker de sørover mot Middelhavet og den vestlige delen av det Afrikanske kontinentet. Men når en eller annen innebygd funksjon sier fra så tar de fatt på veien opp til oss. De kommer gjerne så tidlig at det er både is og snø. Hekkeplassene har de kanskje også lagret i minnet. Om akkurat denne skal hekke i vårt område eller om den skal lengre nord vet jeg ikke. 

Hettemåkene setter også preg på fuglelivet ved Hovindammen. De er raske og dristige. Snapper maten rett foran nebbet på de fleste. På denne tiden av året er de på sitt peneste, men flott mørk hette. De fleste er på vinterferie på de britiske øyene og i Nederland. Men en som er merket i Nederland, EEN8, har vært både i Portugal og i Spania. Men nå er det hekking som står på programmet. Vi får håpe at de får fram mange unger i år for arten er på rødlisten og er sterkt truet. Antall hettemåker har gått ned med 80 - 90 % siden 1980.

For de som liker å se etter vårtegn så er linerla, Motacilla alba, et av de faste holdepunktene. Dette er også en av våre arter som holder vinterferie i traktene rundt Middelhavet. Både sør og nord for Middelhavet. Blir sommeren grei så får disse minst to kull med unger. Linerla trives der det er folk og dyr. Insekts spiser som også napper til seg en brødsmule hvis anledningen byr seg.

 

Kaiene trekker også men bare ned til mellom Europa. Men ikke alle gidder å dra noen som helst steder bare fordi at temperaturen skulle finne på å krype under null. Jeg vet veldig lite om hvor disse trekker og hvor de hekker. Jeg har aldri sett en kaie med ring og jeg tror ikke det er mange som er merket i Norge. Pene og kloke fugler.

Når man sitter på samme sted så mye som jeg gjør så er det ikke så rart at det fra tid til annen dukker opp en raritet. Her om dagen fotograferte jeg en rømt og eller bortkommen brevdue. Det er ikke så rent lite feil å kalle dem brevduer da de er helt vanlige byduer, Columba livia domestica. Jeg har både lest og hørt at disse alltid finner veien hjem og at de aldri flyr feil. Om denne bare var på en ekstratur eller om den var hjemløs er ikke godt å si.  

Det hender at det er både toppand og kvinand som holder til i dammen. I vår har det vært 6 toppender i en lang periode. Kvinand har det vært flere ganger. Disse to var innom for noen dager siden. Hunnen hekker forøvrig i hule trær og ungene må hoppe ned.