Torsdag 9. april

Akkurat nå er det hettemåkene som regjerer på Hovindammen. De er som kjent mye raskere enn noen av de andre måkene og nå har de vent seg til at mennesker som deler ut mat er hyggelige mennesker. De kommer gjerne på en meters hold og spiser det meste. Gråmåkene liker ikke dette og får de tak en en så får den en påminnelse om hvem som er størst.

På kartet under ser vi hvor en del av hettemåkene som er merket i Oslo området er sett i vintersesongen. Noen drar helt til Spania og Portugal men de fleste dra til landene rundt Nordsjøen. Flere av disse er på samme stedet i vintersesongen - år etter år. De sitter på taket til det samme gatekjøkkenet eller i samme parken. I dag leste jeg av en hettemåke som er merket i Danmark og her om dagen var det en med Belgisk metallring. Den siste fikk jeg ikke lest av alle tallene på.

Hvis det skulle være noen som irriterer seg over skriket og skrålet fra hettemåkene så har de for lite annet å tenke på. Dette er lyden av natur. Dessuten så stikker de fleste av igjen i midten av juli.

Gråmåkene er fortsatt noen tøffinger. De har bare ikke helt skjønt hva som har skjedd. Hvor i h****e komme alle disse skrik halsene fra som rapper alt som finnes av mat rett foran nebbet på store tøffe måker. Men bare vent til de har knekt den koden så går de nok på med krom hals igjen. NB: De kan også skrike.

Det er også tiden for at hvitkinngåsa returnerer til Oslo området og Hovindammen. Tidligere var der her de aller fleste holdt til. I de siste årene har de spredt seg litt mer. Disse er også flinke til å gi lyd fra seg. Det trenges bare en gås for å få litt liv i område. Hvitkinngåsa dra helst til Nederland om vinteren, der det er både mat og jaktforbud. I dag var det 8 stykker på dammen. Det kommer nok til å bli flere om noen dager, så forsvinner de igjen. Da er de på hekkeplassene slik en innebygd adferd forteller dem at de skal gjøre.

Hvis det dukker opp noen i juni så kan det tyde på at det enten er ungfugl som ikke skal hekke eller at hekkingen ikke har vært vellykket. I juli er det tid for å skifte fjær og da kan de ikke fly. Derfor drar de ut i fjorden hvor det ikke er hunder og rev. Der er det tryggere. Når ungene er flygedyktig i august kommer de tilbake for å fore opp ungene. De kommer nok til å dra litt rundt omkring før de stikker tilbake til Nederland i slutten av oktober.

Kartet viser hvor "Oslo stammen" av hvitkinngås er sett om vinteren. I denne perioden går de store flokker og beiter på åkrene i Nederland sammen med store mengder andre gås. Våre hvitkinngås tilhører en sibirsk gren av arten. Det er også hvitkinngås på Svalbard om sommeren men de har tilhold i Skottland om vinteren.