Mandag 29. februar 2016

Februar har vært en helt ok måned, spesielt når det gjelder gråmåker på Hovindammen. Totalt har jeg lest av 78 forskjellige ringmerkede gråmåker. Jeg har vært 14 ganger på dammen i februar og dette er bra nok til å danne seg et bilde av hvilke fugler som er der. Selvfølgelig er det mange som jeg ikke har sett. Helt som normalt så har de vært veldig ivrige noen ganger og veldig reserverte noen ganger.

Det som er veldig bra er at det er blitt ringmerket mange gråmåker i Oslo i vinter. Jeg har sett 16 av de som er blitt ringmerket i år. Jeg vet ikke det nøyaktige antallet som er blitt ringmerket i år. Flinke ringmerkere.

I Januar var det J7832 som var den gråmåken som jeg så flest ganger Hovindammen. Denne har jeg ikke sett siden 13. februar. Den skal vel på en hemmelig hekkeplass i år også. Dukker sikkert opp igjen til høsten. Den som jeg har sett flest ganger i februar er en luring som har holdt seg unna de som driver med fargeringer. Den ble merket med metallring 4190720 på Engervannet i Bærum i 2010 som 4K. Det betyr at den er 9 år i år. Så lenge det ikke er snakk om en "ikke flyvende" unge så vet vi ikke hvor den er klekket. Litt slingringsmonn på alderen kan det også være. 4190720 står som regel til høyre for meg og litt bak mag. Vi har begge faste plasser på Hovindammen.

Jeg regner med å dele Hovindammen med gråmåkene i to uker til. Etter den tid blir de fleste voksne rastløse og drar til hekkeplassene. Jeg vet at en av de gråmåkene som holdt til her vinteren 2014 hekket i nærheten av Ørlandet i Sør-Trøndelag. Noen av vintergjestene er blitt sett på hekkeplass i indre Oslofjord. Det er ikke helt utelukket at disse stikker innom dammen for å sikre seg litt mat i løpet av sommeren. Kneippbrød er nok ikke førstevalget når det gjelder å fø opp unger. Det blir spennende å følge med på om noen av vinterfuglene dukker opp på en hekkeplass. Hva ungfuglene kan finne på å gjøre er ikke godt å si. Disse er veldig uberegnelige. 

Kråkene koser seg på parkens benker i det fine været.

Så langt i år har jeg sett 127 forskjellige gråmåker og 1 fiskemåke på Hovindammen, som har vært ringmerket. Det er noen flere enn 2014. Dette skyldes i hovedsak at det har vært merket en god del gråmåker i Oslo i år, men jeg ser jo at en del av de som var her vinteren 2015 også har møtt opp i år. Jeg skal lage en tabell over dette om ikke så lenge. Jeg lurer stadig vekk på hvor disse gråmåkene tar veien. For å følge med på dette har jeg laget meg et kart, som ligger under dette avsnittet. Jeg gjorde et søk på de som bare har vært innom Hovindammen en gang i vinter. Dette tallet er 65 stykker. Av disse har 38 ikke blitt innraportert etter at de var her. 20 er sett i Oslo, 3 har blitt sett i Asker, og 2 i Frogn, 2 i Skedsmo. De som bare har vært innom en gang er like viktige observasjoner som de har vært på dammen mange ganger. 

Jeg driver å følger med på en gråmåke med litt stort nebb. Tidligere i vinter så trodde jeg at tilegget skulle ramle av ganske snart. Det har ikke skjedd, men nebbet er helt klart mer slitt på høyre side. På venstre side er det helt fint. Kanskje sitter dette på lenge, men om den skulle komme inn i en litt hard kamp med en kollega så kan det være at det brekker. Det er ingen fare da det har vokst ut et nytt nebb under det gamle. Også dette er lengre en undernebbet. Lykke til.

Kart over hvor måkene "fra" Hovindammen er sett.

Som jeg skrev innledningsvis så regner jeg med at gråmåkene sprer seg i midten av mars. Noen kommer sikkert til å bli hengende rundt i området. Sist i måneden kommer hettemåkene tilbake. Først litt reservert hvor de sitter langt ute på isen og ikke sier noen ting. Men denne beskjedenheten kommer til å gå fort over. Da blir det masse skrik og skrål. Jeg gleder meg. Omtrent samtidig, eller litt senere dukker også de første sildemåkene opp. Direkte fra Afrika eller middelhavet til is og sørpe på Hovindammen. Dette kommer til å bli bra. Følg med på bloggen i tiden framover.

Søndag 7. februar

Denne uken har jeg vært fire ganger på Hovindammen. Resultatet har vært helt greit alle gangene. På lørdag holdt jeg på å gi opp men med litt list og erfaring så ble dagen riktig så bra. I det minste når det gjelder ringmerkede gråmåker.

Det har vært mildvær i den senere tid, tildels med regn. Det betyr glatt is over alt og overvann på isen. Under slike forhold er det ikke helt enkelt å lese ringer. Matingen må skje på land ellers ser man bare de to øverste tallene. Fuglene gikk med på dette - en stund. Så stakk de. Alle sammen ble helt borte. Kråkene fløy i alle retninger for så å gå over til luftakrobatikk. Jeg tror ikke det var noen rovfugler i området. Etter en stund kom gråmåkene tilbake men bare for å sitte på takene eller sirkle over dammen. Jeg kastet store brødstykker langt ut på isen, men det hjalp ikke. Ned kom de ikke.

J7832 var nok litt trøtt og hadde kanskje lyst på en liten hvil.

Det er et triks som pleier å hjelp. Ta med sakene dine og gå din vei. Dette virket i dag også. De kom noen få ned for å rydde opp etter meg. Jeg snudde og gikk tilbake og det var helt ok for gjengen. Plutselig var det ikke det minste skummelt lengre. Både ringmerkede og utmerkede gråmåker spiste det som ble servert og nærgrensen ble satt til ca en meter. Tilsammen fikk jeg lest av 23 ringer. 21 med fargeringer og to med metallringer.

En av metallringene er en gammel bekjent som er på Hovindammen nesten hver gang jeg er der. Den var fast der i fjor vinter også. Den andre ringen står det MOSKVA på. Jeg har sett to andre gråmåker fra Russland i vinter. De er merket i Kandalakshskiy Naturresevat som ligger på Kolahalvøya. Denne har en helt annen nummer"type" ES023577. Det er en siffer mer en de andre. Kanskje andre har sett den i Norge? Uansett så er slike oppdagelser spennende.

Det blir sagt at jeg har en form for "nebbfetisj". Det kan godt være at det stemmer og så lenge det ikke er knyttet opp mot sex så er det helt greit. Jeg har prøvd å fotografere en del nebb for å se etter trekk og variasjoner. Det har ikke kommet noe konkret ut av dette - enda.Men jeg har som kjent en kamerat på Hovindammen som er satt opp med litt ekstra langt nebb. Slike nebb dukker opp fra tid til annen. Vi har eller har hatt en ringmerket gråmåke som ble ringmerket mens den hadde et slikt nebb men som mistet ekstrautstyret. Et lignende tilfelle har det også vært i Bergen. Jeg trodde at denne også skulle miste tillegget, men nå er jeg i tvil. Det har skjedd noe på høyre side, men ikke på venstre. Nå ser det ut som det vokser ut et like langt nebb under det gamle. Slikt er nok høyst uinteressant for de fleste, men som sagt for oss som har "nebbfetisj".