Onsdag 22. april

De siste dagene har vært både varme og solrike. Sildemåkene ser ut til å kose seg. Her har vi et eksemplar som gjør seg klar til skrike det beste man kan. Dette er flotte fugler med sterke farger og sterke instinkter. Når ungene er er blitt flygedyktige så stikker de sørover mot Middelhavet og den vestlige delen av det Afrikanske kontinentet. Men når en eller annen innebygd funksjon sier fra så tar de fatt på veien opp til oss. De kommer gjerne så tidlig at det er både is og snø. Hekkeplassene har de kanskje også lagret i minnet. Om akkurat denne skal hekke i vårt område eller om den skal lengre nord vet jeg ikke. 

Hettemåkene setter også preg på fuglelivet ved Hovindammen. De er raske og dristige. Snapper maten rett foran nebbet på de fleste. På denne tiden av året er de på sitt peneste, men flott mørk hette. De fleste er på vinterferie på de britiske øyene og i Nederland. Men en som er merket i Nederland, EEN8, har vært både i Portugal og i Spania. Men nå er det hekking som står på programmet. Vi får håpe at de får fram mange unger i år for arten er på rødlisten og er sterkt truet. Antall hettemåker har gått ned med 80 - 90 % siden 1980.

For de som liker å se etter vårtegn så er linerla, Motacilla alba, et av de faste holdepunktene. Dette er også en av våre arter som holder vinterferie i traktene rundt Middelhavet. Både sør og nord for Middelhavet. Blir sommeren grei så får disse minst to kull med unger. Linerla trives der det er folk og dyr. Insekts spiser som også napper til seg en brødsmule hvis anledningen byr seg.

 

Kaiene trekker også men bare ned til mellom Europa. Men ikke alle gidder å dra noen som helst steder bare fordi at temperaturen skulle finne på å krype under null. Jeg vet veldig lite om hvor disse trekker og hvor de hekker. Jeg har aldri sett en kaie med ring og jeg tror ikke det er mange som er merket i Norge. Pene og kloke fugler.

Når man sitter på samme sted så mye som jeg gjør så er det ikke så rart at det fra tid til annen dukker opp en raritet. Her om dagen fotograferte jeg en rømt og eller bortkommen brevdue. Det er ikke så rent lite feil å kalle dem brevduer da de er helt vanlige byduer, Columba livia domestica. Jeg har både lest og hørt at disse alltid finner veien hjem og at de aldri flyr feil. Om denne bare var på en ekstratur eller om den var hjemløs er ikke godt å si.  

Det hender at det er både toppand og kvinand som holder til i dammen. I vår har det vært 6 toppender i en lang periode. Kvinand har det vært flere ganger. Disse to var innom for noen dager siden. Hunnen hekker forøvrig i hule trær og ungene må hoppe ned.