Mandag 27. april 2015

Av en eller annen grunn så ser det ut til at det er kommet få hvitkinngås til Oslo området og Hovindammen. Det er vanlig at noen kommer rett til hekkeplassene og ikke viser seg i byen før etter hekkingen. Men de som er kommet husker tydeligvis hva en brødpose er for noe og kommer løpende. 

En annen endring er at hvitkinngåsa har spedt seg mer. Tidligere var de på faste plasser i Oslo og Hovindammen var en av de store lokalitetene. Hvis jeg ikke husker helt feil så ble det telt 1300 her en gang. Hvitkinngåsa som vi har er av en stamme som har sitt naturlige område i Sibir. Det ble kjøpt inn noen til besøksgården på Ekeberg. Disse rømte i tur og orden og dro til Nederland, som de er programmert til, da vinteren kom. Noen ble kanskje med disse tilbake og vips så hadde vi en egen flokk. Disse har i de senere år hekket på flere plasser både i Øst- og Vestfold. Om det er blitt færre som hekker i Osloområdet er jeg ikke sikker på. Men det som er sikkert er at ikke så mange kommer opp til Hovindammen før og etter hekking.

kartet under viser hvor en av dem har tatt veien. Den ble sett i Finland i fjor høst. Det spørs vel om den ikke har truffet på en annen tøff og flott gås som skulle den veien. Slikt skjer gjerne når de er samlet i Nederland om vinteren. Skulle gjerne vist hvor langt nord den har vært. 

I dag hadde vi besøk av en skikkelig urban måke på dammen. J6002, merket som 4K+, , nede i byen vinteren 2013. Den har nesten bare blitt sett på Vaterland, så dette var kanskje en langtur for den.

Her har en sildemåke gjort et kupp. Jeg pleier å hule ut brød og så kaste ut ut skorpa slik at måkene har noe å drive med. Kanskje ble dette litt for stort for det gikk lang tid før noen turte å nærme seg godsakene. Det verste som kan skje er hvis en grågås får øye på noe slikt. De moser fort en slik sak og selv ikke store måker tør å krangle med grågåsa - hvis de ikke er mange måker.

Nord i dammen hekker sothønene A040 og A025. Mens fruen ligger på rede frekventerer A025 område sammen med en liten frøken. Men en annen sothøne tåler den ikke. Den blir jagd langt opp på plenen - gjentatte ganger. Litt av en type. 

Onsdag 22. april

De siste dagene har vært både varme og solrike. Sildemåkene ser ut til å kose seg. Her har vi et eksemplar som gjør seg klar til skrike det beste man kan. Dette er flotte fugler med sterke farger og sterke instinkter. Når ungene er er blitt flygedyktige så stikker de sørover mot Middelhavet og den vestlige delen av det Afrikanske kontinentet. Men når en eller annen innebygd funksjon sier fra så tar de fatt på veien opp til oss. De kommer gjerne så tidlig at det er både is og snø. Hekkeplassene har de kanskje også lagret i minnet. Om akkurat denne skal hekke i vårt område eller om den skal lengre nord vet jeg ikke. 

Hettemåkene setter også preg på fuglelivet ved Hovindammen. De er raske og dristige. Snapper maten rett foran nebbet på de fleste. På denne tiden av året er de på sitt peneste, men flott mørk hette. De fleste er på vinterferie på de britiske øyene og i Nederland. Men en som er merket i Nederland, EEN8, har vært både i Portugal og i Spania. Men nå er det hekking som står på programmet. Vi får håpe at de får fram mange unger i år for arten er på rødlisten og er sterkt truet. Antall hettemåker har gått ned med 80 - 90 % siden 1980.

For de som liker å se etter vårtegn så er linerla, Motacilla alba, et av de faste holdepunktene. Dette er også en av våre arter som holder vinterferie i traktene rundt Middelhavet. Både sør og nord for Middelhavet. Blir sommeren grei så får disse minst to kull med unger. Linerla trives der det er folk og dyr. Insekts spiser som også napper til seg en brødsmule hvis anledningen byr seg.

 

Kaiene trekker også men bare ned til mellom Europa. Men ikke alle gidder å dra noen som helst steder bare fordi at temperaturen skulle finne på å krype under null. Jeg vet veldig lite om hvor disse trekker og hvor de hekker. Jeg har aldri sett en kaie med ring og jeg tror ikke det er mange som er merket i Norge. Pene og kloke fugler.

Når man sitter på samme sted så mye som jeg gjør så er det ikke så rart at det fra tid til annen dukker opp en raritet. Her om dagen fotograferte jeg en rømt og eller bortkommen brevdue. Det er ikke så rent lite feil å kalle dem brevduer da de er helt vanlige byduer, Columba livia domestica. Jeg har både lest og hørt at disse alltid finner veien hjem og at de aldri flyr feil. Om denne bare var på en ekstratur eller om den var hjemløs er ikke godt å si.  

Det hender at det er både toppand og kvinand som holder til i dammen. I vår har det vært 6 toppender i en lang periode. Kvinand har det vært flere ganger. Disse to var innom for noen dager siden. Hunnen hekker forøvrig i hule trær og ungene må hoppe ned. 

Onsdag 15. april 2015

I dag var en av de dagene hvor alle fuglene på Hovindammen skulle stå fremst og ha mat først. Gråmåker, hettemåker, grågås og hvitkinngås hadde en nærgrense på 20 cm. Nå er det ikke helt uvanlig at grågås står og napper meg i buksebeinet når det går for seint med matingen.

Jeg prøver å holde tellingen med hvor mange måker med en eller annen ring som jeg lest av på dammen. Regnearket sier 177, i år. Så da får det være det offisielle tallet. Dette fordeler seg på 6 fiskemåker, 124 gråmåker, 45 hettemåker, 1 sildemåke og en svartbak. Hettemåker regner jeg med at det fortsatt er flere som er på vei og enda flere som stikker innom. Det samme gjelder for sildemåkene. Skulle det dukke opp noen raringer av andre måkearter så skal det nok la seg gjøre å rydde plass til dem også. Gråmåker derimot regner jeg ikke med å se så mange av før til høsten.

Årets første sildemåke med fargering ble J144A. Denne vet ingen mennesker så mye om. Den ble merket som , 4K+, på samme sted høsten 2013. Kun sett en gang, av meg på samme sted, siden merkingen. Veldig gule bein. 

Det har vært 8 sothøner på Hovindammen i vår. Bildet over viser en liten disputt om hvor grensene skulle gå (tipper jeg). I den forbindelse dukket det fram 6 stykker hvor alle hadde lyst til å være med. Men det er bare hekkeplass for 2 par. Begge redene var opptatt i dag så da får vi følge med fra rundt 17. mai og se om det dukker opp små søte sothøneunger.

Det har en stund vært 4 toppender som har patruljert vannet. Det er vel tvilsomt at det blir noen hekking på dem her oppe. Flotte fugler som neppe gjør mer galt enn å spise en salamander eller to og irritere sothønene.

Jeg har vært inne på det før og mener det fortsatt. Byduer er undervurdert som foto objekter. Veldig flotte farger og flinke til å innta posisjoner.

Torsdag 9. april

Akkurat nå er det hettemåkene som regjerer på Hovindammen. De er som kjent mye raskere enn noen av de andre måkene og nå har de vent seg til at mennesker som deler ut mat er hyggelige mennesker. De kommer gjerne på en meters hold og spiser det meste. Gråmåkene liker ikke dette og får de tak en en så får den en påminnelse om hvem som er størst.

På kartet under ser vi hvor en del av hettemåkene som er merket i Oslo området er sett i vintersesongen. Noen drar helt til Spania og Portugal men de fleste dra til landene rundt Nordsjøen. Flere av disse er på samme stedet i vintersesongen - år etter år. De sitter på taket til det samme gatekjøkkenet eller i samme parken. I dag leste jeg av en hettemåke som er merket i Danmark og her om dagen var det en med Belgisk metallring. Den siste fikk jeg ikke lest av alle tallene på.

Hvis det skulle være noen som irriterer seg over skriket og skrålet fra hettemåkene så har de for lite annet å tenke på. Dette er lyden av natur. Dessuten så stikker de fleste av igjen i midten av juli.

Gråmåkene er fortsatt noen tøffinger. De har bare ikke helt skjønt hva som har skjedd. Hvor i h****e komme alle disse skrik halsene fra som rapper alt som finnes av mat rett foran nebbet på store tøffe måker. Men bare vent til de har knekt den koden så går de nok på med krom hals igjen. NB: De kan også skrike.

Det er også tiden for at hvitkinngåsa returnerer til Oslo området og Hovindammen. Tidligere var der her de aller fleste holdt til. I de siste årene har de spredt seg litt mer. Disse er også flinke til å gi lyd fra seg. Det trenges bare en gås for å få litt liv i område. Hvitkinngåsa dra helst til Nederland om vinteren, der det er både mat og jaktforbud. I dag var det 8 stykker på dammen. Det kommer nok til å bli flere om noen dager, så forsvinner de igjen. Da er de på hekkeplassene slik en innebygd adferd forteller dem at de skal gjøre.

Hvis det dukker opp noen i juni så kan det tyde på at det enten er ungfugl som ikke skal hekke eller at hekkingen ikke har vært vellykket. I juli er det tid for å skifte fjær og da kan de ikke fly. Derfor drar de ut i fjorden hvor det ikke er hunder og rev. Der er det tryggere. Når ungene er flygedyktig i august kommer de tilbake for å fore opp ungene. De kommer nok til å dra litt rundt omkring før de stikker tilbake til Nederland i slutten av oktober.

Kartet viser hvor "Oslo stammen" av hvitkinngås er sett om vinteren. I denne perioden går de store flokker og beiter på åkrene i Nederland sammen med store mengder andre gås. Våre hvitkinngås tilhører en sibirsk gren av arten. Det er også hvitkinngås på Svalbard om sommeren men de har tilhold i Skottland om vinteren.

Torsdag 2. april 2014

Herved erklæres hvitkinnsesongen på Hovindammen for åpnet. ACN var først ute i år. Den har sikkert vært på vinterferie i Nederland eller deromkring. Det har ikke vært noen observasjoner på denne siden september i fjor. Da var den sammen med ca 40 andre nede i Middelalderparken.

ACN var litt beskjeden i dag. Ville ikke ha brød og ville ikke fortelle meg hvor den hadde vært i vinter. Faktisk har denne gåsa aldri blitt rapportert inn fra Hovindammen. Den ble merket ute på Bygdøy i 2012. Den gang ble alderen satt til 2K+. I klartekst for dem som ikke driver med fugler og ringmerking så står K for kalenderår. 2K betyr at den er klekket året før men + bak betyr det at den er minst så gammel. Senere er kjønnet satt til . 

Ettersom den kom alene så kan det tyde på at den ikke har funnet seg en make i løpet av vinteren. Aldere skulle tilsi at det er tiden for å danne bar, få unger osv. 

Kartet viser hvor denne er sett tidligere.

Tirsdag 31. mars 2015

Enda en fin dag på Hovindammen. Sol og mye fugler. Det blir alltid stor stas når det kommer noen med mat i en eller annen form. Hettemåkene er blitt i flertall og setter sitt helt egne preg på stemningen.

Plutselig var det ikke så mange kråker ved dammen. Kanskje de har mer fornuftige ting å drive med som for eksempel finne seg en make og et fint sted å bygge reir. Kanskje bor de som er i byen om vinteren på landet eller helt andre plasser resten av året. Dette skulle jeg gjerne ha vist mer om. Kråka på bildet under har funnet seg sin helt egen snøflekk. 

I år er det flere sothøner på dammen enn det er hekkeplasser. Det går fint med et par i sør og et par i nord. Selvsagt er det en del grensetvister og irettesettelse i løpet av hekkesesongen. I dag var det A197 som tok ansvar og jagde en jypling fra Østensjøvannet, A193, langt opp på plenen - flere ganger.  

Sildemåkene tar livet med ro og venter til varmen og andre faktorer for hekking er tilstede. Tiden kan brukes til å krangle med gråmåkene eller bare ta seg en sup vann.

I dag var fru toppand bortom for å få en brødbit. Slikt er ikke helt enkelt å få til med en skvadron hettemåker som er raske og alltid sultne. Her må det litt koordinering til mellom and og den som mater. Trikset er å kaste veldig presist og ikke så mye av gangen.

Til slutt litt oppsummering av mars og året så langt. Statistikken viser at jeg har lest av 97 forskjellige ringer på måker i 2015. I mars er tallet 50. Det har vært ringer fra Norge, Sverige, Finland og Russland. I tillegg var det en fra Tyskland som jeg ikke fikk alle tallene på. Så langt i år er dette fordelt på 81 gråmåker (herav 6 med kun metallring), 1 Svartbak med kun metallring og 15 hettemåker. Regner med at antallet hettemåker vil øke igjennom april. Håper også at det er en og annen fiskemåke med ring og ikke å forglemme sildemåker. Dette blir fortsatt spennende.