Fredag 26. juni 2015

Juni måned begynner å nærme seg slutten og med det så er halve året over. Det er bare å glede seg til at en fortsatt fin sommer og en fin høst. Etterhvert så kommer årets måkeunger innom dammen og da kan det dukke opp mye spennende.

Bloggen begynte med at jeg skulle ha et sted å notere ned de måkene som var merket.  I juni har jeg ikke vært veldig aktiv men noen ringer har jeg fått lest. Det er blitt 50 forskjellige måker med forskjellige ringer. 

• 10 fiskemåker, Larus canus
• 6 gråmåker, Larus argentatus
• 26 hettmåker, Chroicocephalus ridibundus
• 8 sildemåker. Larus fuscus

Totalt for 2015 har jeg nå lest av 220 ringer på 220 forskjellige måker på Hovindammen. 

I år har tre par sothøner fått ut unger. Jeg er usikker på hvor mange unger men det er et sted mellom 10 og 15. I år har også to stokkender tatt med ungene sine opp på dammen. Hvor de har hekket vet jeg ikke.

Kaiene nyter det fine været. Nå er det ikke vanskelig å finne smådyr og mark i gresset.

Det er aldri feil å avslutte med et bile av en skjære.

Lørdag 13 juni

Endelig kom det litt varmere vær. Det er sikker kjekt for de fleste. Men det virker som om det ble mindre måker på dammen. Stokkanda som var innom med tre unger har jeg ikke sett noe mer til. 

Det viser seg at det har vært tre sothøne par som har fått fram unger på dammen i år. Et par i nord, disse er merket A040 og A185. De har fått 6 unger. A197 og umerket frue har fått minst tre unger i sør vest. I sør øst har A025 og umerket partner fått fram minst tre unger. Ungene vises normalt ikke fram før de er blitt ganske store.

Sist avsluttet jeg med et kråkebilde. Denne gangen ble det et bilde av en hettemåke.

Onsdag 10. juni 2015

Dagens nyhet er at det er kommet en stokkand med 3 unger på Hovindammen. Kanskje ingen stor sensasjon men i det minste en liten sensasjon. Det er flere år siden det var stokkand unger her. En som jeg snakket med hadde sett at stokkanda kom gående med ungene i går kveld. Da har nok fru stokkand hatt rede på en lur plass i område. Flink stokkand.

Når det gjelde måker så var det en gråmåke som ikke er blitt rapportert inn herfra før. J5856 ble merket i fjor vår som , 5K+, i Oslo. Med andre ord en godt voksen gråmåke. Etter det er den blitt sett rundt omkring i byen, men ikke veldig ofte.

Det blir aldri feil å avslutte med et kråkebilde.

Lørdag 6. juni

Forrige innlegg startet jeg med å klage på været. Egentlig var det helt bortkastet, for været endrer seg ikke av den grunn. Været er bestemt av en rekke faktorer som jordrotasjon, vinkelen til sola, høytrykk og lavtrykk, kalde og varme fronter, osv osv. Det finnes ingen "App" hvor du kan gå inn å endre været. Slik er det bare!

Sildemåke på stein.

Når det gjelder fuglenes adferd så er den også i stor grad forutbestemt av en rekke forutsetninger. Fuglene har minst like god oversikt over årstidene som oss mennesker. De kommer når de pleier å komme og de drar når de pleier å dra. De hekker når de pleier å hekke og de hekker på steder som de pleier å hekke. Kanskje hekker de ikke på akkurat samme plassen som sist, men på steder med like muligheter. 

Det hekker ikke måker på Hovindammen. Derimot hekker det andre arter. I år har to sothøne familier fått fram unger. Jeg har sett 6 i nord og 3 i sør. Hvor mange andre arter som hekker i busker og kratt vet jeg ikke. Men at det er en del spurver og troster som har fått ut unger er jeg ganske sikker på. Her er et eksempel.

Sildemåke som har vært "i krigen"

I den senere tid har det kommet flere og flere fiskemåker til dammen. Disse er flinke til å tigge mat fra mennesker. En del av disse har fått det for seg at jo høyere de skriker jo mer mat får de. Men de fleste fiskemåkene som samles på slike steder er nok der fordi det er mye mark og andre smådyr på plenene i området rundt dammen. Det har dukket opp flere "spennende" fiskemåker i den senere tid. En er merket i Stavanger, en er merket i Arendal og en er merket et eller annet sted i Nederland. 

Fiskemåke merket i Nederland, men den kan godt ha sin opprinnelse fra Norge.

Denne uken har det dukket opp flere store måker. Flere sildemåker og flere gråmåker. En av sildemåkene hadde metallring på venstre fot fra Portugal, men den kan godt ha sin opprinnelse fra Norge. Her om dagen var det en svartbak, som er vår største måke, innom Hovindammen. Dette er ikke helt vanlig og spesielt ikke på denne tiden av året. Gråmåken med fargering J931A, som var fast gjest i vinter, var innom. Slike bekjentskaper får ekstra servering.

Grågåsa har stukket av fra dammen da det er tiden for å skifte vingefjær - myting. De skifter alle vingefjærene og da kan de ikke fly. Når det skal skjer er ikke Hovindammen noe blivende sted. Det har også begynt å komme enkelte hvitkinngås. Dette er nok gås som har mislykkes med hekkingen ute i fjorden. Snart skal de også myte og da drar de ut i fjorden igjen. 

Når menneske kan sitte på en benk så kan enkelte hunder også gjøre det.

Forrige gang publiserte jeg et bilde og en skrev et avsnitt om en løs hund. De fleste hundene i området er flinke til å ta menneskene sine i bånd når de lufter dem. Bildet over viser en hund og dets menneske som nyter solen på en av benkene langs dammen. Hundebåndet er på plass og både menneske og hunden har god dressur. Ikke noe tøys med å løpe løs rundt og skremme både fugler og mennesker. Slik skal det være.

Lørdag 30. mai

Mai måned er så godt som over. Bare for å starte med litt klaging så har ikke været vært særlig bra. Mai måned har vært en sur, kald og våt måned i år. Men når det er vått er det mye mark å finne på plenene rundt vannet, og gresset gror godt. De fleste fuglene vet å utnytte slike forhold. 

Når det gjelder måkene, som er utgangspunktet for denne bloggen, så har det vært en grei nok måned. Jeg har lest av 47 forskjellige ringer. Det er bare halvparten så mange som i april, men da dro hettemåkene opp denne statistikken. Nå har de fleste måkene full hyre med hekking og de første har nok fått ut unger. Jeg ser helst at så mange av årets måkeunger er merket når de kommer opp på dammen. Det blir bare rot når jeg ikke vet hvor de kommer fra. 

I den senere tid har vi hatt en grågås som har en fiskekrok i høyre vinge. Dette er selvsagt ikke bra. Da denne ble oppdaget sa ryktene at denne var helt fastsurret i fiskesene. Det har vært flere delegasjoner her oppe for å gjøre noe med "saken". Noen med kuler & krutt og noen med brød. Den er veldig på vakt mot en hver som ser på den med skummelt blikk. Her er det bare å vente til det en vakker dag passer seg slik at den går på et brød triks. Til det skjer kan den få gå i fred.

Stort sett hersker det fred og ro ved dammen. Men her en dag kom det et menneske og en hund. Begge to manglet dressur. Forståelsen for båndtvang, forholdet til fugler og hensynet til små og store mennesker var totalt fraværende. "Se nå løper, svømmer og har det gøy i vannet".   I sivet rett bak hunden, har sothøna 5 unger. Det er veldig synd at slike episoder oppstår. Stort sett er hundene i området blitt flinke til å ta menneskene i bånd når de lufter dem.

 

Søndag 24. mai

Selv om bloggingen har roet seg ned litt (for) mye så er det fortsatt aktivitet på Hovindammen. Et av sothøne parene har fått 5 unger. I det andre rede er det ikke kommet unger enda.

Sothøna er vanlig hekkefugl i dammer som disse. De bygger reder som flyter på vannet, gjerne forankret inne i siv. Redematerielle er for det meste fjordårets siv, planterester og annet som finnes i området. Det er ikke uvanlig å se rester av plastposer i redene. Både hannen og hunnen ruger på eggene. Sorhøna er veldig flink til å passe på ungene. Normalt får de ikke lov til å forlate sivet sånn med det første. De fleste fugler vet at det er utrygt å krangle med sothøner. På Østensjøvannet så jeg en gang en sothøne som banket opp en sildemåke. Resultatet var at 3 av sildemåkens fjær ble knekt. De voksne mater ungene med planter og smådyr. Alt blir klippet opp i passe biter. 

Ungene vil bli på Hovindammen en god stund. Normalt er de flygedyktige etter et par måneder, men det kan godt være at noen av dem blir her til isen legger seg. 

Jeg tror ikke sivhøne har hekket på dammen i de siste årene. Men på fredag var det to stykker som drev å jagde hverandre fram og tilbake. Om disse to har tenkt å slå seg til her for sommeren og om det blir hekking, vil kun tiden vise. Sivhøna er også en av fuglene som har tilpasset seg dammer som dette. Den er om mulig enda mer "hissig" enn sothøna og mye mer sky. Disse to artene kan fint leve som naboer.

Kartet som viser hvor de ringmerkede måkene som jeg har sett på Hovindammen utvides stadig. Dette er det to grunner til. Først kom hettemåkene, som har vært på vinterferie i England, Nederland og deromkring. Etterpå kom sildemåkene som har vært i Spania og Marocco. 

Det er ikke dukket opp noen spennende funn av vinterens gråmåker fra hekkeplasser, men det kan fortsatt dukke opp. I fjor hekket en av gråmåkene, som var fast på vinteren, på Ørlandet i Trøndelag. 

Fredag 8. mai

Endelig kom den gamle Svensken m/frue tilbake fra vinterferie. De av oss som følger med på hvitkinngås i Oslo område vet hvem den gamle Svensken m/frue er, men for alle andre så kommer det her en enkel beskrivelse.

AHH er en "hann" og den er gammel. Klekket og merket på den Svenske østkysten i 1990. Derav navnet. Den kom som mange andre Svensker over til Norge i 1991 og siden har den holdt seg her. Det vil si - jeg regner med at den har vært i Nederland første vinteren og så truffet på noen som den ble med til Norge, når tiden for det kom. 

Ettersom den er klekket i 1990 er den 25 år i år. I følge Online Atlaset til Stavanger Museeum er den eldste registrerte hvitkinngåsa 8894 Dager (= 24År-4Måneder-11Dager) men om det også gjelder for de Sibirsk hvitkinngåsene vet jeg ikke. Vi skulle nok holdt oss med en gåseforsker. Uansett - den er gammel og det var trivelig at den tok med seg fruen hit i år også. Men alderen hindrer den ikke i å være like tøff som alltid. Den jager de fleste andre fugler. Verken store måker eller grågås tar opp kampen med denne.

Den fikk litt tilsnakk for at den var sent ute. Jeg har vært bekymret for den. Kanskje var den død. Slik bekymring pleier forøvrig å gå over når noen passerer 18 år. Etterpå fikk de så mye ferskt brød de bare ville ha.

AHH har vært mye på Hovindammen. Både han og fruen er skikkelig glad i brød. De kommer som regel løpende når de ser at det er noe slikt på gang.

Kart over hvor AHH er sett.

Fruen, AAF, vet vi litt mindre om. Den ble merket i 2008 som 3K+, men det er ingen presis angivelse av alder. Den kan godt være mye eldre. Den var i par med AAH den gang og er det fortsatt. Den er ofte noen skritt bak gemalen men ikke alltid. Som de fleste andre hvitkinngås så har den null toleranse for andre som kommer i veien. Velkommen tilbake til den også.  

Onsdag 6. mai 2014

Det er flere dager siden jeg har vært på Hovindammen så derfor har jeg ingen nye oppdateringer å komme med. Siden jeg startet bloggen i fjor høst har det vært over 3000 visninger. Det er mye mer enn jeg hadde trodd. Bloggen var opprinnelig tenkt som et sted å notere ned diverse oppdagelser  og rariteter. Det er fortsatt hovedhensikten. At andre er inne og leser er bare en bonus. 

Det som ikke har vært noen suksess er den lille reklamebannerenn til høyre. Alt for få gidder å klikke på den og det skjønner jeg godt. Men når noen gjør det så blir det en veldig liten pengesum på min konto. Tror kanskje ikke jeg skal satse på at dette redder min pensjonisttilværelse. 

Videre følger noen bilder fra diverse øvelser på Hovindammen.

Grågåsa er flink til å holde seg ren. Bruker masse tid på å bade og på å stelle fjærene.

Sjekkemetodene varierer veldig. Her er det en hettemåke som har tenkt å bli med på forretningen bland to andre hettemåker. Det ble for mye for mor.

Videre følger en bildeserie som viser hva som skjer når det Sibirske gåteblodet koker. Generelt er det veldig kort lunte for eventuelle rivaler. En av disse har kanskje bare sett i feil retning. 

 

Onsdag 29. april 2015 

Jeg har ventet lenge på å få lese av sildemåke ringer. Når sant skal sies så har jeg leste av en, J144A. Den ble merket her på Hovindammen som , 4K+ - høsten 2013. I fjor ble den ikke rapportert inn, men for et par uker siden så sto den bare plutselig på en av steinene langs veien. 

I dag var det ikke veldig stor stemning. Noen fiskemåker og noen hettemåker. De kom inn for litt brød, kattemat og cornflakes, men det var vist ikke så spennende. 

Av en eller annen grunn fant de store måkene plutselig på at de skulle ha litt av maten de også. Når slikt skjer gjelder det å følge godt med. Bak noen andre gråmåker og sildemåker så fikk jeg øye på en orange ring med sorte tall. Febrilsk leting og en del stygge ord og tanker over at ikke autofukusen jobbet fort nok. Tålmodighet lønner seg veldig ofte. Plutselig sto TN4T med orange ring rett foran meg. Det som er helt sikkert er at denne er merket i England og da sansynlig vis nordøst for London. Ringmerket av The North Thames Gull Group . Etter hvert så kommer det sikkert mer opplysninger om hvor og når denne er merket. Kanskje er det flere som har sett denne.

En annen sildemåke, med kun metallring, har lekt med meg i det siste. Den har vært raskt oppe på land og like raskt ute i vannet. Jeg har prøvd å fotografere ringen men har ikke lykkes med det, før i dag. Denne hadde Norsk metallring på foten. Sannsynligvis merket i Østfold. 

Det er mye mer spennende der ute så følg med. Plutselig er det en oppdatering.

Mandag 27. april 2015

Av en eller annen grunn så ser det ut til at det er kommet få hvitkinngås til Oslo området og Hovindammen. Det er vanlig at noen kommer rett til hekkeplassene og ikke viser seg i byen før etter hekkingen. Men de som er kommet husker tydeligvis hva en brødpose er for noe og kommer løpende. 

En annen endring er at hvitkinngåsa har spedt seg mer. Tidligere var de på faste plasser i Oslo og Hovindammen var en av de store lokalitetene. Hvis jeg ikke husker helt feil så ble det telt 1300 her en gang. Hvitkinngåsa som vi har er av en stamme som har sitt naturlige område i Sibir. Det ble kjøpt inn noen til besøksgården på Ekeberg. Disse rømte i tur og orden og dro til Nederland, som de er programmert til, da vinteren kom. Noen ble kanskje med disse tilbake og vips så hadde vi en egen flokk. Disse har i de senere år hekket på flere plasser både i Øst- og Vestfold. Om det er blitt færre som hekker i Osloområdet er jeg ikke sikker på. Men det som er sikkert er at ikke så mange kommer opp til Hovindammen før og etter hekking.

kartet under viser hvor en av dem har tatt veien. Den ble sett i Finland i fjor høst. Det spørs vel om den ikke har truffet på en annen tøff og flott gås som skulle den veien. Slikt skjer gjerne når de er samlet i Nederland om vinteren. Skulle gjerne vist hvor langt nord den har vært. 

I dag hadde vi besøk av en skikkelig urban måke på dammen. J6002, merket som 4K+, , nede i byen vinteren 2013. Den har nesten bare blitt sett på Vaterland, så dette var kanskje en langtur for den.

Her har en sildemåke gjort et kupp. Jeg pleier å hule ut brød og så kaste ut ut skorpa slik at måkene har noe å drive med. Kanskje ble dette litt for stort for det gikk lang tid før noen turte å nærme seg godsakene. Det verste som kan skje er hvis en grågås får øye på noe slikt. De moser fort en slik sak og selv ikke store måker tør å krangle med grågåsa - hvis de ikke er mange måker.

Nord i dammen hekker sothønene A040 og A025. Mens fruen ligger på rede frekventerer A025 område sammen med en liten frøken. Men en annen sothøne tåler den ikke. Den blir jagd langt opp på plenen - gjentatte ganger. Litt av en type.