Lørdag 30. mars 2019

Jeg avsluttet forrige innlegg med at "Det verste som kommer til å skje i slutten av mars er et isen blir borte." Det har ikke slått helt til. Det er fortsatt litt is igjen selv om den minker både i areal og i tykkelse. Jeg testet isen for siste gang for en uke siden og da tråkket jeg igjennom. Det var akkurat dypt nok til at skoene ble fylt med vann. Den eneste skaden som skjedde var at jeg ble våt på føttene og at æren fikk seg en knekk. Hadde jeg hatt på meg kloggs så hadde vannet rent ut mye fortere. Jeg er forøvrig av den oppfatning av at det burde vært is på Hovindammen hele året.

Isen er utrygg.

Mars måned har vært helt grei når det gjelder måker. Jeg har vært der 22 ganger, lest av 494 ringer. Disse ringene er fordelt på 130 gråmåker, 29 hettemåker, 16 svartbak, 3 sildemåker og 1 fiskemåke. Utviklingen fra jeg startet dette prosjektet for 5 år siden ser du i tabellen under. NB: dette gjelder kun mars måned.

Avlesinger i mars måned 2015 - 2019

Fra tid til annen dukker det opp spesielle måker. Sildemåken på bildet over, JK1N, ble ringmerket i Oslofjorden sommeren 2012. Den er ikke rapportert inn siden den gangen. På tross av at jeg bare har et kamera fra Canon så greide jeg få tatt bilde av den. Jeg tør ikke tenke på hvor bra det kunne vært hvis jeg hadde hatt et politisk korrekt kamera. 

Når det gjelder sildemåker så slutter gjerne ringene deres på N, A eller kanskje Z. Det er ikke alltid det er slik. Jeg har sett et par måker med ring som sluttet på Z tidligere i vinter. Hvis disse noen gang har vært sildemåker så har det gått over.

Den bakerste gråmåken er ringmerket som unge på Hornøya ved Vardø, sommeren 2016. Det er den som er lengst borte fra. I rett luftlinje er det 1489 km fra Hornøya til Hovindammen. Flink måke.

Denne vinteren har jeg hatt besøk av ekstra mange svartbak. Jeg har sett like mange slike med ring som i hele 2018. Tallet er 23 stykker. På selveste kvinnedagen var det hele 7 ringmerkede svartbaker innom Hovindammen.

En av årsaken til det gode besøket kan være at det har vært greit med ekte svartbak mat å finne i butikkenes søppeldunker. På bilde over er det en svartbak som er i sving med å demontere en filet av skrei. Her kan du se en film av dette  

Disse to har nok noen planer for årets hekking. 

7. mars er det kråkedagen. Fra gammelt av  bestemte kråkas oppførsel denne dagen hvordan årets vær og avlinger skulle bli. Flakset kråka voldsomt med vingene, jublet bonden – for nå skulle det bli mye poteter, kål og andre grønsaker til høsten. På kråkedagen skal kråka hoppe på skaren. Om denne dagen viser seg grønn, kommer våren tidlig og «den blir skjønn». 

Min erfaring er at kråker flakser voldsomt med vingene hele året. Mye spetakkel driver de også med. På bildene over har de greid å ta fra måkene en brødskalk. 

Hettemåkene har kommet tilbake fra vinterferie og satt sitt preg på stemningen på Hovindammen. De er gjerne litt forsiktig og reservert av seg de første dagene. Dette pleier å gå fort over. 

De første hvitkinngås er også kommet tilbake fra vinterferien. I år var de første litt forsiktig av seg den første dagen. De ville ikke ha brød og ville ikke komme bort til meg for å hilse. I dag var denne beskjedenheten skrinlagt og som vanlig så skulle de både krangle med hverandre og sloss rette bak ryggen min. Jeg hadde faktisk fortrengt hvor hardt de slår. 

TA 04848 er en grågås som pleier å være den første til Hovindammen. Hun har med seg en gemal som det ikke har passet seg slik at den har fått engen ring, men jeg tror det er den samme hver år. Hun ble ringmerket våren 2008 som 2K. Jeg har hilst på henne hvert år siden 2011. 

Her en dag kom det en stær bort til meg. Kanskje lurte den på hva jeg drev med. Den brydde seg ikke om meg og ikke om hettemåkene, men kråkene var den ikke det minste glad i.

Helt til slutt vil jeg bare minne om at de som driver med ringmerking av måker ikke må forstyrres fra nå av til midten av august. 

Torsdag 28. februar 2019

Februar måned er over og det er på tide å oppsummere denne månedens funn på Hovindammen. Selvsagt er det også viktig at jeg har hatt det gøy - denne måneden også.

Den største nyheten er at badesesongen er innledet på dammen. Neida - jeg har ikke gjennom isen - enda. Derimot er det en liten åpning i isen på vestsiden hvor det kommer ut et rør. Her renner det gjerne ut litt vann og når det har vært så mildt som det har vært muligheter for både gråmåker, svartbak, kråker og byduer til å vaske seg. 

Det har vært mildt at den første ringduen Columba palumbus viste seg fra allerede 21. februar. Kanskje dukker det opp flere fugler som har vært på vinterferie. Hvert år håper jeg på at hettemåkene dukker opp tidlig, men de holder seg fortsatt til at 20. mars er en fin dato å dukke opp på.

Leif, J000A har vært innom, men bare en tur. Hvor mange gråmåker som har møtt opp på Hovindammen i februar vet jeg ikke. Men 108 med en eller annen ring har vist seg fram for meg. Dette er bare 2 mindre enn i fjor. Hadde det vært skuddår så hadde det kanskje blitt tangering. Av de spesielle var JX903 som ble merket som "Ikke flyvedyktig" unge på Hornøya ved Vardø, sommeren 2016. Den er ikke sett siden april i fjor så hvor den vært i mellomtiden er ikke godt å vite. Det er ikke uvanlig at gråmåkene stikker av og kommer tilbake etter et år eller tre. 

Den største skandalen er at JER14 ikke har møtt opp hele 2 ganger i februar. JER14 ble merket som unge i Oslofjorden sommeren 2016. Ettersom jeg har rapportert den inn 308 ganger fra Hovindammen så regner jeg den som fast. Jeg er usikker på om den skal hekke i år eller ikke. Den er vel som 4K å regne i år. Kanskje er den en hann og har fått beskjed om å sitte på en spesiell plass og holde av akkurat denne plassen til det blir tid for å bygge rede. 

Svartbakene begynner å få sansen for Hovindammen. I februar var det 14 forskjellige ringmerkede svartbak innom. De fleste er kjenninger fra den nære fortid. I dag dukket det opp en svartbak med bare metallring. Den var merket som unge sommeren 2006. Den var innom dammen et par ganger i 2017 så den viste nok om stedet. 

Kråkene er som kjent noen luringer. Hvis jeg forlater stolen min så er de der med øyeblikkelig virkning. De fikser hull i det meste på sekunder. På tross av at jeg har truet dem med at jeg kjenner opptil flere med både lisens og ringer, så holder de ikke opp med dette. Etter skriftlig anmodning så har jeg holdt opp med å gjemme litt kattemat til kråkene. Jeg pleide å mate dem, litt ekstra, på et sted hvor ikke måkene ikke så hva som foregikk. 

Her har kråkene samlet seg, sammen med et par gråmåker og en svartbak, for å ta knekken på en meise bolle. 

Februar er tiden for å danne par. For måkene altså! Her har JCH23 kapret en flokk make. Flere andre har også bedrevet kurtise og mer blir det. 

Disse to svartbakene har nok også kommet til en enighet om å få fram tre flott unger, bare det blir litt varmere i været. Hadde de ikke vært enig om noe slikt så hadde de neppe spist av samme svineknoken. Dette drev de på med lenge. Generelt er det nulltoleranse for måker som er mindre, men nå går det fint å dele maten med den utkårede. Med andre ord så går det an for svartbaker også å oppføre seg.

Som vanlig kommer vel hettemåkene ca 20 mars. Omtrent samtidig dukker det sikkert opp noen sildemåker. Da blir det liv. Kanskje dukker det opp noen grågås og kanskje de første hvitkinngåsene kommer i slutten av måneden. Det er trivelig med besøk av grågås, men de blir fort litt storforlangende. De stiller seg opp slik at de dekker hele feltet hvor jeg kan kaste mat. Stakkars små søte måker får da nesten ingen ting. Det verste som kommer til å skje i slutten av mars er et isen blir borte. 

Uansett - Flinke måker.

Onsdag 30. januar 2019

Plutselig var både året 2018 borte vekk og januar 2019 er neste over. Januar har vært en mørk og tidvis kald måned - som vanlig. Dette er ingen ting å klage over.

Svartbaken trives på Hovindammen i januar. De trives spesielt godt hvis det er noe å spise.

I januar har det vært 10 svartbak og 126 gråmåker med en eller annen ring som har tatt turen innom. Dette er litt bedre enn de tidligere årene som jeg har matet og fotografert måker på Hovindammen. 

• 62 av disse er ringmerket i Akershus
• 40 i Nesodden kommune
• 10 i Asker 
• 6 i Bærum 
• 4 i Frogn
• 3 i Askim
• 1 i Lørenskog
• 1 i Ås Kommune
• 43 i Oslo
• 8 i Østfold
• 5 i Buskerud
• 4 i Sverige
• 3 i Aust-Agder
• 3 i Rusland
• 1 i Møre og Romsdal
• 1 i Vestfold
• 1 i Finland

Leif, J000A, har valgt å tilbringe vinteren i Oslo og har vært innom to ganger.

Sist vinter valgte den å være i Hirtshals (Danmark)

Det å fotografere ringer på vinteren kan være utfordrende. Snøen har en tendens til å legge over ringene slik at det kan være vanskelig å se hva som står der. Dette gjelder spesielt de som kun har metallring. Det var ikke gøy å ikke få med seg siste tallet på en gråmåke med metallring fra Finland. Derimot fikk jeg sett alle tall og bokstaver på en svartbak som også var fra Finland. Den siste var det ingen som hadde rapportert inn siden den ble ringmerket som unge for 12 år siden. 

At det snør gjør ikke så mye. Gråmåkene er utstyrt med truger og tramper fort ned litt snø. Det er bare å servere diverse på et begrenset område. En dag i vinter hadde de tråkket et område slik at det var fint og passe stort. Plutselig kom det ca 150 gråmåker til og skulle være med på moroa. Disse var ikke interessert å tråkke noe som helst og slo seg ned bland de 100 som sto der fra før. Bak delen med var at de sto så tett at jeg fikke ikke fotografert noe som helst. 

Isen er sterkt undervurdert som plattform for fotografering av ringer på måker. De får i mindre grad lurt unna føttene sine slik de gjør om sommeren. Men det er en hake med alt. Når det blir kaldt så legger de seg ned på isen og gjemmer føttene, og ringene, inne i fjærdrakten. 

Det er alltid noe "rart" som dukker opp. Jeg har lært at hvis en fugl er rar så er det enten linerle eller gråmåke. Ettersom det er dårlig med linerle på denne tiden av året så er nok typen på bilde over en gråmåke. Det som er spesielt med denne er at den er liten. Sannsynligvis er det en hunnfugl. Jeg har lært meg at man ikke skal kalle fugler for damer da dette er reservert og kan bare brukes på arten Homo sapiens eller mennesker som de fleste vil si. Jeg antydet at en gang at denne ikke er stort større enn en fiskemåke. Det er selvfølgelig en overdrivelse, men den er av de minste gråmåker jeg har sett. 

En annen rar gråmåke er en veldig lys gråmåke. Om den kvalifiserer til å bli mistenkt for å være en hybrid oppkalt etter en vest Norsk by eller ikke er jeg usikker på. Den er nok godt innenfor de normale variasjoner for arten. 

For at det skal komme gråmåker og svartbak på besøk så må det mat til. Gråmåkene er fornøyd bare de får brød, cornflakes og hundepølse. Svartbaken forlanger noe mer for å møte opp. Det billigste og mest effektive er røkt svineknoke. Uten slike fristelse hadde det ikke vært 10 forskjellige ringmerkede svartbak som har møtt opp i januar. 

Som en del av det å skaffe mat til å lokke måkene til Hovindammen driver jeg med Dumpster Diving. Noen har forsøkt å oversette dette til søppeldykking men det synes jeg ikke passer deg. Jeg pleier å si at jeg plyndrer søppelkontieinerne til de butikker som har slikt ute. Jeg ser at det er en gruppe på Facebook for dette Oslo Dumpster Diving . Kanskje jeg skulle poste linken til bloggen der? 

Like etter jul kom jeg over en del pakker med risgrøt. Svartbake skjønte at dette var nyttig mat. Svartbaken på bildet over jagde bort alle andre og spiste en slik boks alene. På pakningen sto det at det skulle være nok til 4 -5 mennesker. Ut fra dette kan man trekke den slutningen at 4- 5 menneskeporsjoner er det samme som en svartbak porsjon .

Jeg har også konkludert med at det er ikke alt som er mulig. Selv ikke for en svartbak. Porsjonen må nok deles litt mer før den kan slukes. Det er ikke usannsynlig at kråkene kan hjelpe til. 

Flinke måker!

Søndag 15. april 2018

Plutselig eller endelig er det vår på Hovindammen også. Hettemåkene er tilbake fra vinterferie. Som vanlig var de litt beskjeden i begynnelsen men det har for det meste gått over. De setter tydelig preg på stemningen både med lyd og aktivitet.

I juli 2017 ble det ringmerket en sivhøne unge på Hovindammen. Den har tilbrakt vinteren i Arnhem i Nederland. Like plutselig som den dro sin vei så er den tilbake, men på Teglverksdammen. Flink høne.

To sothøner, foreløpig umerket, har kommet og de har nok tenkt å hekke i sivet i nord. Det kan være at flere har like planer. Slikt blir det bråk av.

Sildemåkene er også tilbake fra sin vinterferie i den vestlige delen av Middelhavet og vest Afrika. Denne adferden er nok de nok ferdig programmert med når de hakker seg ut av egget. J144A, som aldri har vært rapportert fra andre steder enn Hovindammen er også tilbake. Den har vist fram dammen for fruen flere ganger.

Det har alltid vært sagt at måker ikke deler på maten. Dette er tull. Bare se på bildene under.

Nyere forskning, fra Hovindammen, sier at fugler med store nebb spiser større stykker enn fugler med små nebb. For en gangs skyld er det ikke jeg som har kommet fram til denne konklusjonen, men en bekjent med ringmerkingslisens og scooter.

Selv om det er vær så har gråmåkene ikke holdt opp med å skrike.

De første hvitkinngås har dukket opp. De fleste har nok vært i Nederland og ryddet på åkrene. Her om dagen så spiste de både brød, lompe og eple. Grågåsa som er ringmerket TA04848 har også vært innom. Hun og gemalen er alltid de første grågåsene på Hovindammen. Det skal som kjent ikke mer enn en gås til for å lage masse lyd.

Avslutter med et enkelt bilde av en kråke.

Onsdag 21. mars 2018

Vinteren burde vært over nå - synes jeg. Men slik er det ikke. Isen på Hovindammen ligger trygt uten en enste råk. Det er også en god del snø på denne isen - også. Nå skal ikke jeg bruke for mange bokstaver på å beskrive været. Det er nok av skribenter på det feltet.

Når det gjelder gråmåker og svartbak så har vinteren vært omtrent som i fjor. Jeg har sett litt mer ringmerkede gråmåker og svartbak enn på samme tid i 2017.

Flere av gråmåkene har dannet par. Jeg har prøvd å følge med på denne prosessen og er av den oppfatning av at det er hunn fuglene som velger hvilken hann hun ønsker. Dette er ikke veldig ulikt adferden til arten "menneske" , Homo sapiens. Dette skjer ved at hun løper rundt den utkårede og piper samtidig som hun napper han forsiktig i fjærdrakten. Plutselig har han glemt alt strev og styr fra sommeren før og er helt med. J5858 ble kapret i desember mens bildet over og under er fra februar. Sjekketrikset til hettemåkene er at hannen gulper opp mageinnholdet og så deler de det.

Når det gjelder faste og tilfeldige gjester er fordelingen slik det pleier å være. Noen er der nesten hver gang jeg er der mens andre bare stikker innom en gang i blant. En tøffing med kun metallring, 4190702, er helt klart blant de faste. Jeg har sett den 238 ganger på Hovindammen siden 2015. Mønstret er det samme. Den dukker opp i oktober og stikker av i mars. Typen ble ringmerket som 4K i Bærum i 2010, men er ikke rapportert inn fra andre steder enn Hovindammen. Grunnen til det er vel først å fremst at den kun har metallring og at det er noen som ser etter den på Hovindammen. Jeg har prøvd å spørre den om hvor den hekker med da ser den bare dumt på meg.

• 13 % av de ringmerkede gråmåkene har vært innom dammen 10 eller flere ganger.
• 76 % har vært der 5 ganger eller mindre.

• J5858 og JER14 har vist seg fram 42 ganger av 46 mulige ganger. 
• 4190702, JCX46 har vist seg fram 38 ganger av 46 mulige.
• J8284 ligger på tredjeplass med 37 besøk.

• J5858 må regnes som en lokal helt.
• JER14 er av produksjonen fra 2016. Den skal ikke hekke i år og kan bare fortsette med å møte opp på dammen
• JCX46 er klekket et eller annet sted i 2015. Den liker seg nok godt på Hovindammen men er også sett i indre Østfold. 
• J8284 er klekket i indre Oslo fjord i 2014 

Nyere forskning, fra Hovindammen, viser at det ikke bare struts som gjemmer hode. I mangel på sand å stikke hode ned i så får snø duge.

Fra samme forsknings kilde ryktes det at gråmåker ikke må stå på beina for å skrike

Svartbaken har lært seg å sjekke om det er noe spennende å spise på dammen. Jeg tror ikke de har har noen grunn til å være misfornøyd i vinter. Dumster diving, eller plyndring av butikkenes søppeldunker har gitt alle gjestene god og variert kosthold. De har fått både kjøtt, fisk, brød og frukt. Faktisk har de også fått melk. Det passet seg slik at en melkekartong hadde blitt gjenglemt i bilen. Der hadde den frosset. Jeg skar av emballasjen og kastet den på isen. Kråkene fattet interesse, med øyeblikkelig virkning, og hakket dette i småbiter. Borte ble det.

Et par eksemplarer av arten "menneske" , Homo sapiens, har ytret seg negativt om min adferd. Den ene likte ikke måker. For meg er det helt greit. Den andre syntes det ble så mye måker i området og varslet om at jeg kanskje ville bli varslet inn. Slikt er ikke spesielt hyggelig å få opplest men jeg har hørt verre uttalelser fra samme arten, bare på et vann litt lengre mot sør. Det er vel å merke seg at ordet "kanskje" ble brukt. Jeg er også litt usikker på hvor "inn" er.

Det som jeg ikke liker er at det ikke har vært en eneste hettemåke eller sildemåke å se. I mars 2017 viste 5 ringmerkede sildemåker seg fram og 35 hettemåker. Det er en uke igjen så mye kan skje. Jeg er som vanlig spent på hvem av dem som dukker opp i år.

Det nærmer seg også tiden for ankomst av grågås og hvitkinngås. Første grågås pleier å være TA04848 med umerket gemal. Første hvitkinngås varierer en del. I år har den gamle Svensken, AAH, overvintret i Bjørvika. AAH er nå 28 år gammel og jeg tror det er tangering av Norsk rekord. Jeg er spent på hva den gjør når de andre hvitkinngåsene dukker opp. Fruen, AAF har vi ikke hørt noe fra siden hun forlot Hovindammen siste i oktober 2017. De var begge på plenen 26. oktober. Dette blir spennende

Jeg får komme tilbake med rapport når Hettemåker, sildemåker, grågås, hvitkinngås, sothøner og sivhøner dukker opp.

Søndag 7. januar 2018

Denne gangen handler det om Svartbak på Hovindammen

Svatbak, Larus marinus, pleier ikke så ofte å dukke opp i byens parker. Hovindammen og andre områder med ferskvann, har de nok brukt til å få seg et skikkelig bad. Alle måker liker å vaske seg i ferskvann - tror jeg. Jeg har sett at de har vært innom nettopp for å vaske seg skikkelig. Men jeg har nesten ikke sett ringer før jeg begynte med skikkelig mat til dem. Da kom de.

Skikkelig mat er noe stort som tar litt tid å rive i stykker. På det øverste bilde er det en skinkestek som er på menyen. Svineknoke, ribbe og hel fisk duger også. Dette får jeg tak i ved å sjekke butikkenes plass for varer som nærmer seg holdbarhetsdato og som selges for halv pris. Jeg driver også med "dumpster diving" eller plyndring av butikkenes søppelkontieinere, hvor det er mye godsaker for svartbak. 

I disse søppelkontieinere finner jeg ofte pølser, svinesteker, kjøttkaker, fiskeboller og masse ferskvarer, som er godt innpakket og ikke blandet med annet rart. Ren vare som bare ellers hadde blitt brent. Gråmåkene sier ikke nei takk til druer og små tomater heller.

Svartbaken liker ikke å dele maten med andre. Det er den sterkeste og største som tar seg av den beste maten. Andre svartbaker må vente eller finne seg noe annet å spise. På bildet over er det Corn flakes som nytes. Men svartbaken kan godt være med på å løpe etter Mariekjeks. De er også flinke til å demontere ende stykkene på brød som jeg har pirket innmaten ut av.

Stort tøffere enn JH012 tror jeg nesten ikke det går an å bli. Den jagde bort en voksen svartbak og forsynte seg grådig. JH012 ble klekket sist sommer og har forhåpentligvis mange år foran seg. 

Når det gjelder mating av måker og annen fugl så er det selvsagt viktig å gi dem mat  som ikke er bedervet. Jeg passer på at jeg ikke deler ut mer mat enn de greier å spise mens jeg er der. Når jeg serverer svineknoke plukker jeg alltid opp beinet når de er ferdig. Kråkene tar seg av de siste restene som ikke måkene får med seg.  "Dumpster diving" er nok å regne som tyveri, da det er noen andre som faktisk eier det. Jeg har ikke hørt om at noen verken er blitt anmeldt eller straffet for dette, men jeg anbefaler å ikke utvide sin kriminelle aktiviteter ut over "Dumpster diving".