Onsdag 30. januar 2019

Plutselig var både året 2018 borte vekk og januar 2019 er neste over. Januar har vært en mørk og tidvis kald måned - som vanlig. Dette er ingen ting å klage over.

Svartbaken trives på Hovindammen i januar. De trives spesielt godt hvis det er noe å spise.

I januar har det vært 10 svartbak og 126 gråmåker med en eller annen ring som har tatt turen innom. Dette er litt bedre enn de tidligere årene som jeg har matet og fotografert måker på Hovindammen. 

• 62 av disse er ringmerket i Akershus
• 40 i Nesodden kommune
• 10 i Asker 
• 6 i Bærum 
• 4 i Frogn
• 3 i Askim
• 1 i Lørenskog
• 1 i Ås Kommune
• 43 i Oslo
• 8 i Østfold
• 5 i Buskerud
• 4 i Sverige
• 3 i Aust-Agder
• 3 i Rusland
• 1 i Møre og Romsdal
• 1 i Vestfold
• 1 i Finland

Leif, J000A, har valgt å tilbringe vinteren i Oslo og har vært innom to ganger.

Sist vinter valgte den å være i Hirtshals (Danmark)

Det å fotografere ringer på vinteren kan være utfordrende. Snøen har en tendens til å legge over ringene slik at det kan være vanskelig å se hva som står der. Dette gjelder spesielt de som kun har metallring. Det var ikke gøy å ikke få med seg siste tallet på en gråmåke med metallring fra Finland. Derimot fikk jeg sett alle tall og bokstaver på en svartbak som også var fra Finland. Den siste var det ingen som hadde rapportert inn siden den ble ringmerket som unge for 12 år siden. 

At det snør gjør ikke så mye. Gråmåkene er utstyrt med truger og tramper fort ned litt snø. Det er bare å servere diverse på et begrenset område. En dag i vinter hadde de tråkket et område slik at det var fint og passe stort. Plutselig kom det ca 150 gråmåker til og skulle være med på moroa. Disse var ikke interessert å tråkke noe som helst og slo seg ned bland de 100 som sto der fra før. Bak delen med var at de sto så tett at jeg fikke ikke fotografert noe som helst. 

Isen er sterkt undervurdert som plattform for fotografering av ringer på måker. De får i mindre grad lurt unna føttene sine slik de gjør om sommeren. Men det er en hake med alt. Når det blir kaldt så legger de seg ned på isen og gjemmer føttene, og ringene, inne i fjærdrakten. 

Det er alltid noe "rart" som dukker opp. Jeg har lært at hvis en fugl er rar så er det enten linerle eller gråmåke. Ettersom det er dårlig med linerle på denne tiden av året så er nok typen på bilde over en gråmåke. Det som er spesielt med denne er at den er liten. Sannsynligvis er det en hunnfugl. Jeg har lært meg at man ikke skal kalle fugler for damer da dette er reservert og kan bare brukes på arten Homo sapiens eller mennesker som de fleste vil si. Jeg antydet at en gang at denne ikke er stort større enn en fiskemåke. Det er selvfølgelig en overdrivelse, men den er av de minste gråmåker jeg har sett. 

En annen rar gråmåke er en veldig lys gråmåke. Om den kvalifiserer til å bli mistenkt for å være en hybrid oppkalt etter en vest Norsk by eller ikke er jeg usikker på. Den er nok godt innenfor de normale variasjoner for arten. 

For at det skal komme gråmåker og svartbak på besøk så må det mat til. Gråmåkene er fornøyd bare de får brød, cornflakes og hundepølse. Svartbaken forlanger noe mer for å møte opp. Det billigste og mest effektive er røkt svineknoke. Uten slike fristelse hadde det ikke vært 10 forskjellige ringmerkede svartbak som har møtt opp i januar. 

Som en del av det å skaffe mat til å lokke måkene til Hovindammen driver jeg med Dumpster Diving. Noen har forsøkt å oversette dette til søppeldykking men det synes jeg ikke passer deg. Jeg pleier å si at jeg plyndrer søppelkontieinerne til de butikker som har slikt ute. Jeg ser at det er en gruppe på Facebook for dette Oslo Dumpster Diving . Kanskje jeg skulle poste linken til bloggen der? 

Like etter jul kom jeg over en del pakker med risgrøt. Svartbake skjønte at dette var nyttig mat. Svartbaken på bildet over jagde bort alle andre og spiste en slik boks alene. På pakningen sto det at det skulle være nok til 4 -5 mennesker. Ut fra dette kan man trekke den slutningen at 4- 5 menneskeporsjoner er det samme som en svartbak porsjon .

Jeg har også konkludert med at det er ikke alt som er mulig. Selv ikke for en svartbak. Porsjonen må nok deles litt mer før den kan slukes. Det er ikke usannsynlig at kråkene kan hjelpe til. 

Flinke måker!