Mandag 26. oktober 2015

I Oslo er ikke solen oppe mer enn 9 timer og 15 minutter på denne datoen og dagene skal bli kortere. Av Hovindammens fugler har fleste som skal dra mot sør gjort det. Unntaket er en hvitkinngås og noen sildemåker. Hvitkinngås drar normalt til Nederland i månedsskiftet oktober - november. Jeg spurte den i dag om den ikke har tenkt å dra snart men da så den bare dumt på meg før den fortsatte tigge brød.

Jeg er usikker på om de 1K sildemåkene som fortsatt ikke har dratt klarer seg eller ikke. Noen av disse er ringmerket så kanskje man får vite mer om dette. Men tiden for at den første snøen skal legge seg og at isen plutselig ligger på dammen. Hadde jeg vært dem så tror jeg jeg hadde begynt på turen til Spania eller områdene rundt der.

En 1K svartbak som ble merket i Lørenskog i begynnelsen av oktober har vært innom fem ganger. De fleste andre måker tar seg en pause når den dukker opp, men ikke alle fiskemåke ungene har lært seg at man ikke går bort til en slik sak og skriker "Diiiirrrrrrrrrrrrrr", mens den spiser. Slikt virker på duer men ikke på store svartbak. Et par av disse har hatt et dårlig erfaring med dette. En stor svartbak biter ganske bra. Her er en liten filmsnutt om da denne spiste et eple som var blitt til overs fra fruktkurven på jobben.

Det blir stadig flere gråmåker, i alle aldre, på Hovindammen. I dag var det minst 30 sultne gråmåker. De yngste og ivrigste kommer som regel opp først, men i dag var det en voksen som kom opp allerede på forretten - cornflakes. Jeg pleier å servere det først slik at de har noe å spise på mens jeg rigger meg til. Det er er trivelig når slike dannende fugler kommer opp på land. Det er liksom mer kraft i dem enn en bråkete gjeng med 1K fiskemåker. Det blir gjerne et todelt samfunn med fiskemåken nærmest meg og gråmåkene litt lengre unna. Flere av 1K gråmåkene har lært seg at det kan lønne seg å slå ut vingene, skrike av full hals og gå mot maten med bøyd nakke. Da er de store og skumle. Det ser forøvrig ut til at gråmåkene har problemer med å se forskjell på brødbiter og høstløv, når kampen er på det verste. Jeg har sett flere som har slukt høstblader. Sikkert litt næring i det også.

I den senere tid har det dukket opp en faktor til. Det er kråkene. De kan plage vettet av en stakkars liten søt gråmåke. Taktikken for å stjele maten er å nappe gråmåken i halefjærene, gjøre raske angrep og trekke seg raskt ut. Hvis, eller når, den stakkars gråmåken løper etter de så er den en annen som rapper maten fra en annen kant. I dag var det kanskje 50 kråker ved dammen. Disse kan samarbeide og gjør det. Jeg har prøvd å filme et slikt organisert tyveri men har ikke lykkes helt med det enda. 

For den drevne observatør så er det lett å finne to feil. For andre så ligger svaret i at sothøna ikke er blitt ringmerket enda. Stakkars fugl. De er ikke helt enkle å overtale til å gå på land når det er mennesker i nærheten. 

Helt til slutt et bilde av en skjære. De pleier å sitte på en benk og vente på at et eller annet skal komme i deres retning. Av og til så klaffer det slik at lyset er riktig og at alle fargene vises riktig. Dette skjedde i dag.

NB: Kråker og skjærer fikk en stor meisebolle på deling i dag. Jeg får vel begynne med kattemat igjen nå som det blir kjøligere.