Lørdag 21. mai 2016

For å begynne med den største nyheten først så er den ganske liten. Fredag dukket det opp en dvergmåke, (Larus minutus) , på Hovindammen. Dette er den minste måken vi har i Norge. Kjennetegn er at den er mindre enn hettemåken (2/3), de voksne har sort hette som går lengre ned i nakken en hettemåken. Det sikreste tegnet er at den er mørk under vingene. Dette ble art (fugl) nr 96 på Hovindammen, i følge artsobservasjoner.no

Dvergmåken er i utgangspunktet en insektspiser. Den var å prøvde seg på brødet men ble jaget bort av hettemåkene. Det har vært konstatert hekking i Norge men denne er ganske sikkert bare en som har blitt med noen andre på eventyr.

For en tid siden tok jeg med en kake som hadde ligget alt for lenge i kjøleskapet på jobben. Da ble det liv i flokken. Kråken på bildet over prøvde å få hele godsaken for seg selv. Det gikk bra helt til det kom sildemåker, gråmåker og en svartbak og ville være med på kalaset. Bildene under er fra dette kalaset.

Sothønene har jobbet veldig med rede og revir i hele vår. Noen har tilhold i dammen og mens andre er jaget opp på plenen. 

A185, hunn, og A197, hann, har fått unger (4 stk sett i dag)  i den sørlige delen av dammen. Jeg har ikke sett noe rede eller unger i den nordlige delen. Sør kan også være vest og nord kan også være øst, litt etter hvilket kompass man bruker. 

A185 har hekket med A040 i den nord/øst både i 2014 og 2015. De har fått bra med unger begge årene. A040 er forvist opp på plenen i år.

A197 hekket sammen med en umerket dame i sør/vest i 2015. A310, som også er å se oppe på plenen, kommer fra dette kullet.

En sniktitt inn til sothønene 

Mating og opptrening er i gang.

En av de faste gjestene på dammen er sildemåken J144A. Den er merket som voksen hann, på Hovindammen høsten 2013. Det var ingen rapporter på den i 2014 men i fjor og i år har den vært innom en rekke ganger. Det som er spesielt med denne er at den kun er rapportert fra Hovindammen. Kanskje hekker den ute i fjorden eller oppe på et tak en eller annet sted. 

På denne tiden av året pleier en det å være noen grågås som har tilhold her oppe. Trivelige fugler men de kunne godt vært litt mindre tam. De spiser også opp cornflakes og går i veien. Hiver man en brødskalk som var tiltenkt sildemåkene så tar grågåsa den. Selv ikke svartbaken tar diskusjonen med grågåsa. Eller for å være mer presis - dette gjelder så lenge de holder seg på land. Tar de turen ut i vannet med brødskalken så er det ingen som er redd for den store gåsa. En toppand var også oppe på land og tok en stor brød bit fra grågåsa - det skjønte den ikke noe som helt av. Snart er det tid for å skifte vingefjær, myting. Da stikker nok hele flokken ut i fjorden eller til Østensjøvannet. Myting er når det er mer fjær på bakken enn på gåsa.

Det er litt gråspurv rundt dammen. Noen av disse har spesialisert seg på å snappe brødsmuler. De er veldig raske og kan få med seg store stykker. I dag var en av dem inne i brødet mitt som lå bakken ved siden av meg. Flink spurv.