Torsdag 12. mars 2015

Skikkelig flott vår vær i Oslo i dag. + 10 °C, sol og nesten vindstille. Får håpe at det ikke plutselig kommer en 1/2 meter snø. På Hovindammen hersket det stort sett fred og ro i dag. Ikke mange gråmåker men de to første hettemåkene, Chroicocephalus ridibundus, var innom en tur. Veldig trivelig å høre lyden av dem igjen.

Årets to første hettemåker på Hovindammen. Om det er et av fjordårets unger som fortsatt henger i stjerten eller om bare deres veier har krysset hverandre akkurat her, vet jeg selvsagt ikke.

Årets første grågås, Anser Anser, var også å se. Selvsagt var det en gammel kjenning TA04848 sammen med umerket make. Jeg spurte selvsagt om hvor de hadde vært i vinter men det ville de ikke fortelle meg. Men brød ville de gjerne ha.

TA04848 er merket her på Hovindammen, som 2K våren 2008. Den gangen ble ikke kjønnet bestemt, men det er helt klart en hunn. Siden jeg begynte med galskapen med å lese av ringer har jeg rapportert inn ringen hennes 11 ganger. Alltid på Hovindammen.

I den senere tid har har det begynt å komme flere og flere byduer, Columba livia var. domestica, til Hovindammen. De er veldig flink til å gå i veien og veldig vanskelig å lese ringene på. De har så korde føtter og så skal de gå hele tiden, gjerne fort. Men med litt anstrengelse har jeg klart å lese av tre ringer. To av dem ble med i et stunt med klappfelle. Vi skulle egentlig fange fiskemåker. Dette var bare delvis vellykket. Fangsten ble seks fiskemåker og 12 byduer. Den siste dua er også merket her, men da sommeren 2013. 

Det er ikke så ofte at kaiene,  Corvus monedula, kommer helt fram på til der jeg sitter. Kanskje liker de ikke kranglingen mellom kråker og måker eller kanskje de er fornøyd med naturlig mat som mark og smådyr. Tviler på at de er spesielt beskjeden.

I dag prøvde jeg å fotografere "fugl på kvist" men selv ikke det gikk bra. Kvisten var for liten og fuglen sank ned i vannet. Begrepet "fugl på kvist" er et nedlatende begrep som de med spesielt greie på naturfotografering bruker for å framheve sine egne fantastiske bilder.

Når det gjelder gråmåkene så var de innom men ikke veldig ivrig. Jada - de spiste både det ene og det andre, men litt reservert. De ble forstyrret ved at det kom noen av de framtidige skattebetalerne med en ball. Denne mistet de ned på isen og ballen trillet utover isen. Det var fornuftige gutter som ikke prøvde å hente den. Ballen får nok ligge der til isen smelter eller til vinden blåser den inn mot land.

Da forstyrrelse nr to kom gadd ikke gråmåkene mer og stakk sin vei. Det samme gjorde kråker og duer også. Det var nemlig noen store gutter, på min alder, som skulle leke med helikoptret sitt. Eller det var en ramme med propell i hvert hjørne. Slikt er ikke bra - måkene blir jo skremt. Vi får håpe at hønsehauken tar den anordningen.