Tirsdag 6. januar 2015

+ 1 °C, vind, regn og mørkt. Dette er en kort beskrivelse av været i dag. For å se det kort og enkelt så ble det litt for surt for en kontorist som meg. Ikke gikk det å fotografere heller. Uansett hvor mye jeg klager og surmuler så hjelper det ikke. Været er som det er og det må jeg bare innfinne meg med. 

Arkivbilde.

Jeg skulle gjerne kunne tyde kråkene enda bedre. Kanskje de har en egen lyd eller tre for å være misfornøyd? Spørsmålstegnet er berettiget selv om det sikkert ikke er grammatisk riktig. Jeg prøver å følge med på kråkenes rop, skrik og kroppspråk. Lydene er mange og jeg skulle gjerne kunnet tolke dem. Jeg har dem mistenkt for å rope ut falske varsler for å få måker og andre fugler vekk fra maten, slik at de kan forsyne seg selv. Dette fungerer av og til. Jeg er ganske sikker på at de har et ordentlig varselrop når hønsehauken er i nærheten. Jeg vet at de følger med og varsler når jeg ankommer Hovindammen. Det er alltid noen av dem i trærne ved garasjen og de har et tydelig rop som igjen fører til at det bare er sekunder før en hel gjeng av dem er på plass. 

Vakthavende kråke skvadron.

Jeg pleier å dele ut litt mat til kråkene på steder hvor måkene ikke kommer så lett til. Er ganske sikker på at de finner mat selv slik at de overlever vinteren. De er vel tilnærmet altetende og veldig flinke til å lete opp mat. Du ser dem ofte i parker og på jorder på jakt etter mark, eller i en søppelhaug i full sving med å sjekke om det er noe spiselig. Generelt er kråkene mer forsiktig enn for eksempel skjærer, men av og til så tar de store sjanser for å få tak i den beste maten. Jeg har testet ut  hvor nær de kan komme ved å kaste kattemat, som de liker veldig godt, i en rett linje fra meg. Foran meg kommer de på en meters hold men bak meg kommer de mye nærmere. Ved å se på det som ligger igjen på bakken så anslår jeg nærgrensen deres til 20 cm. Spising og flying rett bak ryggen min foregår forøvrig lydløst. Kråker er også flinke til å plage måker. Gjerne ved å dra dem i halefjærene til måkene blir lei og flyr sin vei. Men blir det for mange måker så skygger de fort banen.

Stilig!

Jeg har lest at kråkene lever i varige parforhold. Hvis du ser en stor flokk kråker som holder et forferdelig leven, like før det blir mørkt, så er nok dette en måte å samles på før de drar til overnattingsplassen. Når de drar, samlet, til overnattingsstedet så skjer det lydløst. Jeg har opplevd dette en gang. Jeg sto nede ved Nøklevann og kjente et lufttrykk ovenfra. En flott kråkeflokk passerte rett over meg med stø kurs for Østmarka. Det var ikke en lyd. 

Det er vanskelig å finne lesestoff om kråkene. Jeg har en bok liggende et eller annet sted. Men bortsett fra det så er det vanskelig å finne noe annet en en og annen morsom artikkel om dem, som denne. 

Kra, kra.