Torsdag 12. mars 2015

Skikkelig flott vår vær i Oslo i dag. + 10 °C, sol og nesten vindstille. Får håpe at det ikke plutselig kommer en 1/2 meter snø. På Hovindammen hersket det stort sett fred og ro i dag. Ikke mange gråmåker men de to første hettemåkene, Chroicocephalus ridibundus, var innom en tur. Veldig trivelig å høre lyden av dem igjen.

Årets to første hettemåker på Hovindammen. Om det er et av fjordårets unger som fortsatt henger i stjerten eller om bare deres veier har krysset hverandre akkurat her, vet jeg selvsagt ikke.

Årets første grågås, Anser Anser, var også å se. Selvsagt var det en gammel kjenning TA04848 sammen med umerket make. Jeg spurte selvsagt om hvor de hadde vært i vinter men det ville de ikke fortelle meg. Men brød ville de gjerne ha.

TA04848 er merket her på Hovindammen, som 2K våren 2008. Den gangen ble ikke kjønnet bestemt, men det er helt klart en hunn. Siden jeg begynte med galskapen med å lese av ringer har jeg rapportert inn ringen hennes 11 ganger. Alltid på Hovindammen.

I den senere tid har har det begynt å komme flere og flere byduer, Columba livia var. domestica, til Hovindammen. De er veldig flink til å gå i veien og veldig vanskelig å lese ringene på. De har så korde føtter og så skal de gå hele tiden, gjerne fort. Men med litt anstrengelse har jeg klart å lese av tre ringer. To av dem ble med i et stunt med klappfelle. Vi skulle egentlig fange fiskemåker. Dette var bare delvis vellykket. Fangsten ble seks fiskemåker og 12 byduer. Den siste dua er også merket her, men da sommeren 2013. 

Det er ikke så ofte at kaiene,  Corvus monedula, kommer helt fram på til der jeg sitter. Kanskje liker de ikke kranglingen mellom kråker og måker eller kanskje de er fornøyd med naturlig mat som mark og smådyr. Tviler på at de er spesielt beskjeden.

I dag prøvde jeg å fotografere "fugl på kvist" men selv ikke det gikk bra. Kvisten var for liten og fuglen sank ned i vannet. Begrepet "fugl på kvist" er et nedlatende begrep som de med spesielt greie på naturfotografering bruker for å framheve sine egne fantastiske bilder.

Når det gjelder gråmåkene så var de innom men ikke veldig ivrig. Jada - de spiste både det ene og det andre, men litt reservert. De ble forstyrret ved at det kom noen av de framtidige skattebetalerne med en ball. Denne mistet de ned på isen og ballen trillet utover isen. Det var fornuftige gutter som ikke prøvde å hente den. Ballen får nok ligge der til isen smelter eller til vinden blåser den inn mot land.

Da forstyrrelse nr to kom gadd ikke gråmåkene mer og stakk sin vei. Det samme gjorde kråker og duer også. Det var nemlig noen store gutter, på min alder, som skulle leke med helikoptret sitt. Eller det var en ramme med propell i hvert hjørne. Slikt er ikke bra - måkene blir jo skremt. Vi får håpe at hønsehauken tar den anordningen.

Onsdag 26. november 2014

Endelig kom isen til Hovindammen. Den er tykk nok til at både kråker og måker kan gå på den, men om det skulle komme en gås eller en skjærefotograf så ble nok de to siste våt på beina.Det er to ting som er fint med is, synes jeg. Måkene har ingen steder å gjemme beina og da blir det flere avlesninger på meg. Dessuten blir det gjerne litt bedre lys da det blir litt refleksjon fra isen.

I dag ble ringene på 10 gråmåker og en sothøne lest av. Sothøna ble merket her i juli, men ingen har lykkes å lese ringen dens før i dag. Flink sothøne.

Dagens første måke er en hettemåke som ble merket her som 1K (første kalenderår). Den ble sist sett på Hovindammen 11. september. I dag ble den observert i Flensburg hafen, Tyskland. Dette er helt vanlig adferd for søte små hettemåker. Lykke til videre og velkommen tilbake i mars.

Av de 10 gråmåkene var det 3 stykker som ikke var sett på en stund.

J5745 ble sist sett siden i juni, på Illene ved Tønsberg. Den ble forøvrig merket som 1K i Moss for et år siden.

J6264 på samme sted i februar. Denne er merket som voksen på Ås i fjor vår. Første gang den ble sett var her på Hovindammen for 1 år og 1 dag siden. Den var fast gjest fram til den dro sin vei 17. februar i år og så plutselig dukket den opp igjen. Kanskje den husket at det ble servert kattemat her på kalde dager.

J7832 ble klekket og merket i Indre Oslofjord i 2006. Da fikk den bare metallring på høyre bein. Dette gir normalt ikke så mange avlesninger men en skjærefotograf har lest den av 6 ganger her og en med teft for måker har lest den av to ganger på Langvannet i Lørenskog. I februar 2014 var den en tur i Moss hvor den fikk utlevert en slik flott ring på venstre bein. Den var her hele vinteren 2013/2014 og ble sist sett på Langvannet i mars. Vips så var den tilbake.

De andre måkene som hadde plastring har vært her før og blitt omtalt eller vil bli det hvis de møter opp igjen. Selvfølgelig var det en gråmåke med metallring, som jeg ikke fikk lest av. Det eneste jeg vet er de to siste tallene var 12 og at den var merket i Norge. Det å ikke få lese av hele ringen kan gå ut over nattesøvnen.