Lørdag 30. mai

Mai måned er så godt som over. Bare for å starte med litt klaging så har ikke været vært særlig bra. Mai måned har vært en sur, kald og våt måned i år. Men når det er vått er det mye mark å finne på plenene rundt vannet, og gresset gror godt. De fleste fuglene vet å utnytte slike forhold. 

Når det gjelder måkene, som er utgangspunktet for denne bloggen, så har det vært en grei nok måned. Jeg har lest av 47 forskjellige ringer. Det er bare halvparten så mange som i april, men da dro hettemåkene opp denne statistikken. Nå har de fleste måkene full hyre med hekking og de første har nok fått ut unger. Jeg ser helst at så mange av årets måkeunger er merket når de kommer opp på dammen. Det blir bare rot når jeg ikke vet hvor de kommer fra. 

I den senere tid har vi hatt en grågås som har en fiskekrok i høyre vinge. Dette er selvsagt ikke bra. Da denne ble oppdaget sa ryktene at denne var helt fastsurret i fiskesene. Det har vært flere delegasjoner her oppe for å gjøre noe med "saken". Noen med kuler & krutt og noen med brød. Den er veldig på vakt mot en hver som ser på den med skummelt blikk. Her er det bare å vente til det en vakker dag passer seg slik at den går på et brød triks. Til det skjer kan den få gå i fred.

Stort sett hersker det fred og ro ved dammen. Men her en dag kom det et menneske og en hund. Begge to manglet dressur. Forståelsen for båndtvang, forholdet til fugler og hensynet til små og store mennesker var totalt fraværende. "Se nå løper, svømmer og har det gøy i vannet".   I sivet rett bak hunden, har sothøna 5 unger. Det er veldig synd at slike episoder oppstår. Stort sett er hundene i området blitt flinke til å ta menneskene i bånd når de lufter dem.

 

Søndag 24. mai

Selv om bloggingen har roet seg ned litt (for) mye så er det fortsatt aktivitet på Hovindammen. Et av sothøne parene har fått 5 unger. I det andre rede er det ikke kommet unger enda.

Sothøna er vanlig hekkefugl i dammer som disse. De bygger reder som flyter på vannet, gjerne forankret inne i siv. Redematerielle er for det meste fjordårets siv, planterester og annet som finnes i området. Det er ikke uvanlig å se rester av plastposer i redene. Både hannen og hunnen ruger på eggene. Sorhøna er veldig flink til å passe på ungene. Normalt får de ikke lov til å forlate sivet sånn med det første. De fleste fugler vet at det er utrygt å krangle med sothøner. På Østensjøvannet så jeg en gang en sothøne som banket opp en sildemåke. Resultatet var at 3 av sildemåkens fjær ble knekt. De voksne mater ungene med planter og smådyr. Alt blir klippet opp i passe biter. 

Ungene vil bli på Hovindammen en god stund. Normalt er de flygedyktige etter et par måneder, men det kan godt være at noen av dem blir her til isen legger seg. 

Jeg tror ikke sivhøne har hekket på dammen i de siste årene. Men på fredag var det to stykker som drev å jagde hverandre fram og tilbake. Om disse to har tenkt å slå seg til her for sommeren og om det blir hekking, vil kun tiden vise. Sivhøna er også en av fuglene som har tilpasset seg dammer som dette. Den er om mulig enda mer "hissig" enn sothøna og mye mer sky. Disse to artene kan fint leve som naboer.

Kartet som viser hvor de ringmerkede måkene som jeg har sett på Hovindammen utvides stadig. Dette er det to grunner til. Først kom hettemåkene, som har vært på vinterferie i England, Nederland og deromkring. Etterpå kom sildemåkene som har vært i Spania og Marocco. 

Det er ikke dukket opp noen spennende funn av vinterens gråmåker fra hekkeplasser, men det kan fortsatt dukke opp. I fjor hekket en av gråmåkene, som var fast på vinteren, på Ørlandet i Trøndelag. 

Fredag 8. mai

Endelig kom den gamle Svensken m/frue tilbake fra vinterferie. De av oss som følger med på hvitkinngås i Oslo område vet hvem den gamle Svensken m/frue er, men for alle andre så kommer det her en enkel beskrivelse.

AHH er en "hann" og den er gammel. Klekket og merket på den Svenske østkysten i 1990. Derav navnet. Den kom som mange andre Svensker over til Norge i 1991 og siden har den holdt seg her. Det vil si - jeg regner med at den har vært i Nederland første vinteren og så truffet på noen som den ble med til Norge, når tiden for det kom. 

Ettersom den er klekket i 1990 er den 25 år i år. I følge Online Atlaset til Stavanger Museeum er den eldste registrerte hvitkinngåsa 8894 Dager (= 24År-4Måneder-11Dager) men om det også gjelder for de Sibirsk hvitkinngåsene vet jeg ikke. Vi skulle nok holdt oss med en gåseforsker. Uansett - den er gammel og det var trivelig at den tok med seg fruen hit i år også. Men alderen hindrer den ikke i å være like tøff som alltid. Den jager de fleste andre fugler. Verken store måker eller grågås tar opp kampen med denne.

Den fikk litt tilsnakk for at den var sent ute. Jeg har vært bekymret for den. Kanskje var den død. Slik bekymring pleier forøvrig å gå over når noen passerer 18 år. Etterpå fikk de så mye ferskt brød de bare ville ha.

AHH har vært mye på Hovindammen. Både han og fruen er skikkelig glad i brød. De kommer som regel løpende når de ser at det er noe slikt på gang.

Kart over hvor AHH er sett.

Fruen, AAF, vet vi litt mindre om. Den ble merket i 2008 som 3K+, men det er ingen presis angivelse av alder. Den kan godt være mye eldre. Den var i par med AAH den gang og er det fortsatt. Den er ofte noen skritt bak gemalen men ikke alltid. Som de fleste andre hvitkinngås så har den null toleranse for andre som kommer i veien. Velkommen tilbake til den også.  

Onsdag 6. mai 2014

Det er flere dager siden jeg har vært på Hovindammen så derfor har jeg ingen nye oppdateringer å komme med. Siden jeg startet bloggen i fjor høst har det vært over 3000 visninger. Det er mye mer enn jeg hadde trodd. Bloggen var opprinnelig tenkt som et sted å notere ned diverse oppdagelser  og rariteter. Det er fortsatt hovedhensikten. At andre er inne og leser er bare en bonus. 

Det som ikke har vært noen suksess er den lille reklamebannerenn til høyre. Alt for få gidder å klikke på den og det skjønner jeg godt. Men når noen gjør det så blir det en veldig liten pengesum på min konto. Tror kanskje ikke jeg skal satse på at dette redder min pensjonisttilværelse. 

Videre følger noen bilder fra diverse øvelser på Hovindammen.

Grågåsa er flink til å holde seg ren. Bruker masse tid på å bade og på å stelle fjærene.

Sjekkemetodene varierer veldig. Her er det en hettemåke som har tenkt å bli med på forretningen bland to andre hettemåker. Det ble for mye for mor.

Videre følger en bildeserie som viser hva som skjer når det Sibirske gåteblodet koker. Generelt er det veldig kort lunte for eventuelle rivaler. En av disse har kanskje bare sett i feil retning.